Redigerer Klostergata 13 (Moss) (avsnitt)

== Historie ==
Det ble originalt bygget av H.I Jacobsen (Hans Jørgen Jacobsen) i 1827, han var en byggmester i [[Moss]]. På grunnmuren er det hugget inn ''"H.I Jacobsen 1827".<ref name=":0" />'' Huset ble i 1909 ombygget, der ble det brukt teggelstein fra en bedrift på Melløs. [[Bjørn Kristensen]] kjøpte huset i 1890 årene for 8500kr, det var også han som bygde om på inngangspartiet.<ref>{{Kilde www|url=https://media.digitalarkivet.no/view/22220/179?indexing=|tittel=Tinglysingsmateriale: SAO, Moss byfogd, G/Ga/Gaf/L0005: Panteregister nr. VI 5, 1921-1921, s. 468-469 - Skanna arkiver - Arkivverket|besøksdato=2019-09-20|verk=media.digitalarkivet.no}}</ref> I 1885 ble det brukt som uthus/stall, og i 1978/80 ble det ombygget til en leilighet. Denne låven er også bevart, og kan ikke rives.<ref name=":0" /> I 1835 ble huste solgt til [[Garving|garver]] Nils Dyhre, men bare to år senere ble det solgt videre til farver Borge Pettersen. Farveren hadde huset til 80-årene da kjøpte [[Sjøkaptein|skipskapteinen]] Halvor Hoelstad det. Senere tilhørte det frøknene Hilditch.<ref name=":1">{{Kilde bok|tittel=Mossiana Fra eldre tider|etternavn=Nyquist|fornavn=O.P|utgiver=Bjørn Ringstrøms Antikvariat|år=1990|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=295 - 296|kapittel=|sitat=}}</ref>

Det er opprinnelig bygget av tre, men i 1859 brente huset ned, og ble bygget opp igjen av mur.<ref name=":1" /> Så i dag er det bare grunnmuren som er fra det originale huset. Huset har blitt kaldt Kristensengården etter [[Bjørn Kristensen]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Christiegaarden eller Kristensengården|avis=Moss Avis|url=|etternavn=Ludvigsen|fornavn=Jan. D|dato=|side=|sitat=}}</ref> 

Det virker som om at alle i dette huset har hatt det fint økonomisk. Og husets størrelse, og ekstra låve viser til dette. De var nok ikke veldig rike, men de hadde nok penger til å leve bedre enn mange. Noe annet som peker til at disse som bodde i nummer 13 er at de fleste hadde tjenestepiker eller andre type hjelpere, og de hadde råd til å bygge huset, pusse det opp og å bygge det på nytt etter brannen. En siste faktor som kan bevise at disse ikke har hatt en hard økonomi er at det ikke finnes noen branntakster til huset og de har aldri måttet pante det.

For de som bodde i huset før skipskapteinen Halvor Hoelstad, var det [[Romantikken]] (1770- første halvdel av 1800-tallet) som var den regjernede litteratur perioden. Men da nesten halveis inn i 1800-tallet var det [[Realisme (litteratur)|realismen]] som ble regjernde. Dette har nok hatt en innvirkning på hvordan de forkjellige folkene i dette huset så på samfunent. Bjørn Kristensen for eksempel var politiker, og da altså interessert i politikk, noe ingen av de andre var. [[Bjørn Kristensen]] bodde også i dette huset i 1913 da kvinner fikk stemretten sin, noe som var vedlig annerledes fra hvordn samfunent var da de andre bodde i huset.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=demokrati|url=http://snl.no/demokrati|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2019-05-14|besøksdato=2019-09-20|språk=no|fornavn=Kjell-Olav|etternavn=Hovde}}</ref> Noe annet som også skilte [[Bjørn Kristensen]] ut fra alle de andre beboerne var at han jobbet som redaktør i en avis, det var vanligere på 1800-tallet og jobbe med noe fysisk, som [[Landbruk|jordbruk]], maskiner, [[Handverker|håndverker]], nede på havnen eller noe lignende. [[Bjørn Kristensen]] var også i perioder [[ordfører]] i [[Moss]], dette tjente han nok penger på. 

=== Norge ===
I ca.1830 var striden mellom [[patriotene]] og [[Intelligenspartiet|intellegenspartiet]] i [[Oslo|Kristiania]] ([[Wergeland]] og [[Johan Sebastian Welhaven|Welhaven]]) i begynnelsesfasen, og både hele [[Norge]] og de første beboerne i Klostergata 13 ble påvirket av denne striden. Også nasjonalromantikken startet i 1830, og varte til 1870. Nasjonalromantikken ga ny selvtillit til bøndene og førte til den norske embetsmannselitens fall.<ref>{{Kilde www|url=https://www.norgeshistorie.no/bygging-av-stat-og-nasjon/artikler/1428-kulturnasjonalisme-1830-1870.html|tittel=Kulturnasjonalismen 1830–1870 - Norgeshistorie|besøksdato=2019-10-08|fornavn=Om|etternavn=Norgeshistorie.no|fornavn2=konservering og historie (IAKH) ved UiO|etternavn2=Institutt for arkeologi|språk=no|verk=www.norgeshistorie.no}}</ref> Også [[Industrialisering|industrialiseringen]] begynte på denne tiden (1840), men ikke før [[Bjørn Kristensen]] bodde i dette huset kunne vi kalle norge for et [[industriland]]. På 1870 tallet var det bare 5% av Norges befolkning som [[Bjørn Kristensen]] hadde god bruk for [[Boktrykk|boktrykkerkunsten]] av [[Johann Gutenberg|Johan Gutenberg]] og rotasjonspresse. Det ble også brukt [[Tegl|tegelstein]] i oppussingen av huset, produksjonen av tegl ble gjort lettere og mer effektiv under [[Industrialisering|industrialiseringen]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/teknologi-og-okonomi/1504-norge-blir-et-industriland.html|tittel=Norge blir et industriland - Norgeshistorie|besøksdato=2019-10-08|fornavn=Om|etternavn=Norgeshistorie.no|fornavn2=konservering og historie (IAKH) ved UiO|etternavn2=Institutt for arkeologi|språk=no|verk=www.norgeshistorie.no}}</ref>

I 1905 rev norge seg løs fra [[Unionen mellom Sverige og Norge|unionen]] med [[Sverige]], de hadde etablerte seg som egen stat med egen [[konge]], dette første til e [[Nasjonalisme|nasjonalistisk]] bølge og alle i Norge ble preget av den inkludert [[Bjørn Kristensen]] og hans familie som kom til [[Klostergata 13 (Moss)|Klostergata 13]] ikke så veldig lenge etter dette.<ref>{{Kilde www|url=https://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/artikler/1517-unionsopplosningsaret-1905.html|tittel=Unionsoppløsningsåret 1905 - Norgeshistorie|besøksdato=2019-10-08|fornavn=Om|etternavn=Norgeshistorie.no|fornavn2=konservering og historie (IAKH) ved UiO|etternavn2=Institutt for arkeologi|språk=no|verk=www.norgeshistorie.no}}</ref>