Redigerer Klokker (avsnitt)

== Historie ==
Tittelen klokker ble brukt alt i [[middelalderen]], og som navnet sier var en av funksjonene å ringe med kirkeklokkene. På den tiden brukte man klokkene daglig, for å kalle til bønn morgen og kveld. Før [[reformasjonen]] hadde man dessuten noen små klokker som man benyttet inne i kirken, i forbindelse med [[nattverden]]. Klokkeren hadde også oppgaver med belysning, salmer, renhold og annet tilsyn. Før i tiden var det heller ikke uvanlig at klokkeren forrettet ved gravferder og lignende, siden det ofte var langt til der [[sogneprest|presten]] bodde. Da foretok presten jordfestelse ved  første anledning etter gravferden. I [[kirkeordinans]]en<ref>Kirkeordinansen av 1607 var [[Norge]]s første kirkeordinans. Den ble siden også utgitt i [[1657]]. Før 1607 gjaldt den danske kirkeordinans fra [[1537]], som også ble utgitt i [[1542]].</ref> fra [[1607]] er het det seg at prest og klokker skulle samle barn og ungdom «en sinde om Ugen». Og da skulle klokkeren «Underviise Bønderfolch udi Chatecisme».

Klokkeren ble også kalt degn og kirkesanger tidligere. Hva tittelen ble var gjerne avhengig av hvilke funksjoner stillingen ble tillagt. Degnen hadde gjerne en mer omfattende stilling, spesielt fra [[1730-tallet]] og framover (i forbindelse med loven om [[konfirmasjon]] og den nye skoleloven). Det var dessuten slik at degnen også ofte var lærer, selv om funksjonene var atskilte. I [[Danmark]] bruker man fortsatt degn som tittel på klokkeren. Kirkesangerens oppgaver var gjerne noe mer begrensede i forhold, også til klokkerens posisjon. Med innføring av kirkeorgler i landskirkene ble kirkesangeren avløst av [[organist]] og [[kantor]]-stillingen. Før dette var kirkesangeren langt på vei ansvarlig for menighetssangen.

Den siste loven om klokkere av [[5. april]] [[1963]] gjelder ikke lenger. Tidligere var dette en lønnet og lovregulert stilling, men nå er det opp til hver kommune å bestemme.