Redigerer Klimapådriv (avsnitt)

== Definisjon og begrepsavklaring ==
Klimapådriv deles inn i to hovedkategorier, ytre og indre klimapådriv.<ref name=SPR>{{Kilde www | forfatter= | url=http://www.termwiki.sprakradet.no/wiki/Naturlig_klimap%C3%A5driv | tittel= Naturlig klimapådriv | besøksdato= 21. januar 2018 | utgiver= Språkrådet | arkiv_url= | dato = 9. august 2017}}</ref> Ytre klimapådriv kan deles inn i naturlige, som vulkanutbrudd og endringer i solens stråling, eller menneskeskapte, som for eksempel økt CO<sub>2</sub>-konsentrasjon i atmosfæren eller endringer i arealbruk.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url=http://www.termwiki.sprakradet.no/wiki/Ytre_klimap%C3%A5driv | tittel= Ytre klimapådriv | besøksdato= 21. januar 2018 | utgiver= Språkrådet | arkiv_url= | dato = 9. august 2017}}</ref> 

Klimapådriv kan klassifiseres etter om de påvirker med et strålingspådriv, direkte eller indirekte, eller ikke gjør det. Direkte strålingspådriv påvirker jordens strålingsbudsjett, slik som CO<sub>2</sub> i atmosfæren som absorberer og avgir infrarød stråling. Indirekte strålingspådriv skaper en strålingsubalanse ved først å endre klimasystemkomponenter, som så i neste omgang fører til endringer i strålingsbudsjettet. Et eksempel på det siste er virkningen som [[aerosol]]er har på nedbørsintensiteten til skyer.<ref name=NRC>{{Kilde www | forfatter= | url= | tittel= Radiative Forcing of Climate Change: Expanding the Concept and Addressing Uncertainties | besøksdato= 26. januar 2019 | side = 2 | utgiver= National Research Council - The National Academies Press| arkiv_url= | dato = 2005 | doi=10.17226/11175}}</ref>

Klimapådriv som ikke påvirker strålingspådrivet forårsaker en klimaendring som innebærer en omfordeling av energi i klimasystemet, siden disse ikke direkte påvirker balansen mellom innkommende solstråling og utgående stråling fra jorden.<ref name=UC>{{Kilde www | forfatter= J.M.K.C. Donev m.fl.| url= https://energyeducation.ca/encyclopedia/Radiative_forcing | tittel= Radiative forcing | besøksdato= 26. januar 2019 | utgiver= University of Calgary | arkiv_url= | dato = 4. januar 2019}}</ref> Eksempler er svært langsomme endringer som påvirker jordoverflaten (hav og fjell ) og dermed påvirker havstrømmer og atmosfærens luftsirkulasjon.{{sfn|Barry og Chorley|2003|p=356}}

Indre klimapådriv er de som finnes i klimasystemet selv, som [[El Niño]] og [[Kvasibiennal oscillasjon]]. Disse variasjonene påvirker den globale overflatetemperaturen ved endring av varmedistribusjon mellom havdypene og atmosfæren.<ref>{{cite journal |last1=Meehl |first1=Gerald A. |last2=Hu |first2=Aixue |last3=Arblaster |first3=Julie M. |last4=Fasullo |first4=John |last5=Trenberth |first5=Kevin E. |date=2013-04-08 |title=Externally Forced and Internally Generated Decadal Climate Variability Associated with the Interdecadal Pacific Oscillation |url=http://journals.ametsoc.org/doi/abs/10.1175/JCLI-D-12-00548.1 |journal=Journal of Climate |issn=0894-8755 |doi=10.1175/JCLI-D-12-00548.1 |volume=26 |issue=18 |pages=7298–310|bibcode=2013JCli...26.7298M }}</ref><ref>{{cite journal |last1=England |first1=Matthew H. |last2=McGregor |first2=Shayne |last3=Spence |first3=Paul |last4=Meehl |first4=Gerald A. |last5=Timmermann |first5=Axel |author-link5= Axel Timmermann |last6=Cai |first6=Wenju |last7=Gupta |first7=Alex Sen |last8=McPhaden |first8=Michael J. |last9=Purich |first9=Ariaan |date=2014-03-01 |title=Recent intensification of wind-driven circulation in the Pacific and the ongoing warming hiatus |journal=Nature Climate Change |issn=1758-678X |doi=10.1038/nclimate2106 |volume=4 |issue=3 |pages=222–27|url=http://www.nature.com/nclimate/journal/v4/n3/full/nclimate2106.html|bibcode=2014NatCC...4..222E }}</ref>

Et beslektet begrep er tilbakekoblingsmekanismer, som er prosesser i klimasystemet som enten kan forsterke eller svekke virkningen av klimapådrivet. Her er det en årsak og virkning sammenheng: Pådraget setter i gang klimaendringer, mens tilbakekoplingsmekanismene  som regel bestemmer størrelsen på dem.{{sfn|Grønås|2011|p=62}}