Redigerer Klimahistorie (avsnitt)

== Klimarekonstruksjon og kilder til fortidens klima ==
Klimarekonstruksjon støter på et problem i perioden før meteorologisk utstyr som [[barometer]] og nedbørmålere begynner å føre nøyaktig logg, som skjer i løpet av 1800-tallet i Norge med grunnleggelsen av [[meteorologisk institutt]]. Når man ikke kan støtte seg på slike målinger må andre kilder tas i bruk. Blant de mest brukte finner vi følgende:
* '''[[Dendrokronologi]] (også dendroklimatologi):''' læren om hvordan årringer i trær endrer seg over tid. Hvis forholdene ellers er like vil årringene variere ut ifra vekstvilkårene, med tjukke årringer i gunstige år, og tynne i ugunstige år. Man kan derved se endringer i klima gjennom endringen i tykkelsen på årringene over lengre perioder. Akkurat hva man kan lese ut av slike variasjoner er avhengig av hva slags forhold som ellers er tilstede for treet. Lengre sør vil gode vekstforhold være avhengig av hvor mye vann treet har tilgang til, mens i Norge er det gjerne temperatur om sommeren som blir utslagsgivende. Siden norsk gran og furu har en levealder på noen hundre år må man ta på seg andre metoder for å komme lenger tilbake i tid. Å finne overlappende årringer i trær bevart i sumper eller i gamle bygg betyr at man kan videre overføre «rekken» med årringer langt tilbake i tid. I Norges har man en slik rekke som går tilbake til omkring år 500 e.kr..<ref name=":0" /> I Nord-Amerika hevder man å kunne spore årringer tilbake så mye som 7117 år, da takket være særegne trearter. Dendrokronologi anses som en metode for [[absolutt datering]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Times of feast, times of famine: a history of climate since the year 1000|etternavn=Ladurie|fornavn=Emmanuel La Roy|utgiver=Doubleday|år=1971|isbn=71515894930002201|utgivelsessted=Garden City, New York|sider=30-39|kapittel=|sitat=}}</ref> 
* '''[[Fenologi]]:''' ved å se på hvordan livssykluser til planter arter seg kan man si noe om klimaets variasjoner. Det da særlig loggføring av vindyrking i fortiden som har vært relevant. Blomstring, høsting og sukkerinnhold har blitt analysert for å danne et bilde av klima.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Klima, uår og kriser i Norge gjennom de siste 1000 år|etternavn=Dybdahl|fornavn=Audun|utgiver=Cappelen damm akademisk|år=2016|isbn=978-82-02-52756-3|utgivelsessted=Oslo|sider=16-28|kapittel=|sitat=}}</ref>
* '''[[Pollenanalyse]]:''' ser på pollenrester som kan borres opp fra kjern og myrer. Pollen blander seg med andre stoffer og synker nedover. Ved å borre de opp kan man sette de i nivåer som representerer forskjellige perioder, og se hvor utbredt forskjellige plantearter var. Det blir også brukt karbondatering for å tidfeste pollen.<ref name=":0" />
* '''[[Glasiologi]] og borekjerner:''' boring i isbreer reflekterer hvor mye is det har vært på breen til forskjellige sesonger. Vekst og tilbaketrekking av breer kan sees ved å bore opp et utsnitt av breen og studere variasjonene. Dette igjen kan brukes til å si noe om klima i fortiden.<ref name=":0" />