Redigerer Klimaendringer i Norge (avsnitt)

=== Klimaendringer sin påvirkning på folkehelsen i Norge ===
[[Fil:Sustainable Development Goal 03GoodHealth.svg|miniatyr|Mål nummer 3 av de 17 bærekraftsmålene. Dette er målet er direkte knyttet til helse. ]]
Klimaendringer er en av de største truslene som kan påvirke flere aspekter av folkehelsen både direkte og indirekte.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.fhi.no/he/folkehelserapporten/miljo/klima-og-helse/|tittel=Klimaendringer og helse|besøksdato=2023-09-13|dato=2014-08-20|språk=no|verk=Folkehelseinstituttet}}</ref> Dette kan være alt fra smittsomme sykdommer og utviklingen av antibiotika resistens, til ikke smittsomme sykdommer som allergier, eller skade og død knyttet til ekstremvær.<ref name=":2" />

FN sine bærekraftsmål har flere mål som er indirekte, og ett direkte, som er knyttet til å blant annet bedre folkehelsen. Disse målene skal bedre folkehelsen gjennom å for eksempel bedre klima, samt jobbe mot å utrydde ulikhet og sult. Det målet som er knyttet direkte til folkehelsen er bærekraftsmål nummer 3 «''God helse og livskvalitet''».<ref name=":0" /> For at dette målet skal være mulig å oppnå må det legges fokus på de andre målene også ettersom folkehelsen henger tett sammen med folks utdanning, arbeidsmuligheter, naturressurser og så videre.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal|tittel=FNs bærekraftsmål|besøksdato=2023-09-13|dato=2023-06-21|språk=no-NO|verk=www.fn.no}}</ref> 

Eksempelvis kan klimaendringer føre til økning av temperaturer på kloden. En økning av temperaturene vil føre med seg konsekvenser som økning av ekstremvær. Dette kan være for eksempel hetebølger som vi så i Europa i sommer<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/hetebolge-og-varmerekorder-1.14638111|tittel=Hetebølge og varmerekorder|besøksdato=2023-09-13|dato=2019-07-25|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>, eller ekstremnedbør som «Hans».<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/osloogviken/ekstremvaeret-_hans_-1.16506620|tittel=Ekstremværet «Hans»|besøksdato=2023-09-13|dato=2023-08-06|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Dette kan påvirke folkehelsen med noe så drastisk som død, som en konsekvens av eksempelvis varmen fra en hetebølge. Eller gjennom at eksempelvis regn ødelegger avlinger, som kan gi dårligere matforsyning ett år som kan påvirke vår helse dersom vi for eksempel har mindre tilgang til grønnsaker.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://energiogklima.no/to-grader/na-tiner-permafrosten/|tittel=Nå tiner permafrosten|besøksdato=2023-09-13|dato=2018-01-15|fornavn=Hanna|etternavn=Lee|fornavn2=Casper Tai|etternavn2=Christiansen|språk=no|verk=energiogklima.no}}</ref>

Grafen på bilde under viser en oversikt over hvordan været i [[Oslo]] har utviklet seg fra 1838 frem til 2020. Hver strek representerer gjennomsnittstemperaturen for ett år. Det er sagt at fra ca. år 1971 og utover 2000 tallet er skiftet fra blå som hoved, til rød farge på strekene. Grafen viser til hvordan temperaturene i Norge øker.<ref>{{Kilde www|url=https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Temperature_Bar_Chart_Europe-Norway-Oslo-1838-2020--2021-07-13.png|tittel=English:  This bar chart is a visual representation of the change in temperature in the past 100+ years. Each stripe represents the temperature averaged over a year. The average temperature in 1971–2000 is set as the boundary between blue and red colors, and the color scale varies from ±2.6 standard deviations of the annual average temperatures between the years mentioned in the file name. Data source: Bolin Centre. For more information visit https://showyourstripes.info/faq|besøksdato=2023-09-14|dato=2021-07-01|fornavn=Ed Hawkins, University of|etternavn=Reading}}</ref> 
[[Fil:Temperature Bar Chart Europe-Norway-Oslo-1838-2020--2021-07-13.png|sentrer|592x592pk]]  

Dette er et annet eksempel på hvordan klimaendringene i Norge kan påvirke folkehelsen. Det er grunnet at temperaturene stiger, som fører til at isbreer i fjellområder smelter. Når de smelter vil det øke karbonutslippet fra permafrosten. Vi vet ikke hvor mye utslippene vil øke da dette er noe vi ikke vil få svar på før utslippene faktisk har begynt å øke. Dette kan eksempelvis påvirke lungene våre som igjen da kan ha en direkte innvirkning på folkehelsen.<ref name=":1" />