Redigerer Klassisk tid (avsnitt)

==Perserkrigene==
{{utdypende artikkel|Perserkrigene}}
Perserne ble en del av gresk historie etter at de i [[546 f.Kr.]] erobret [[Lydia|lydierne]] og dermed de greske [[polis|bystatene]] i [[Jonia]], som tidligere var under lydierne. Et forsøk i [[499 f.Kr.]] på å gjeninnsette aristokratene i [[Naxos (øy)|Naxos]] slo feil, og jonierne gjorde [[det joniske opprør|opprør mot perserne]]. Det ble, fra det greske fastlandet, sendt symbolsk hjelp som ikke forandret det endelige utfallet, persisk seier. [[Mardonios]] drev et felttog i [[Thrakia]] i [[492 f.Kr.]] for å konsolidere den persiske makten, men han ble stoppet av en storm. En amfibiestyrke under [[Datis]] og [[Artafernes]] jevnet [[Eretria]] med jorden, men den ble beseiret i [[slaget ved Marathon]] noen få dager senere av general [[Miltiades den yngre|Miltiades]] av [[Athen]].

Kong [[Xerxes I]] ledet i 480 f.Kr. en stor styrke for å kue Hellas etter massive forberedelser. En liten styrke under kong [[Leonidas I]] av [[Sparta]] påførte styrken uforholdsmessige store tap i [[slaget ved Thermopylene]], men ble beseiret på den tredje dagen. Athen ble plyndret og jevnet med jorden på ordre fra Xerxes, men den persiske flåten ble beseiret i [[slaget ved Salamis]]. Xerxes forlot Mardonios som fikk deler av den opprinnelige styrken til å fullføre jobben, og flyktet til [[Lilleasia]]. Året etter ble Mardonios beseiret og drept i [[slaget ved Plataiai]] og restene av den persiske flåten ble knust i [[slaget ved Mykale]]. Den greske flåten seilte til [[Hellespont]] hvor athenerne og de jonierne som nylig gjorde et nytt opprør beleiret [[Sestos]].

Etter nederlaget til [[Xerxes I]]s invasjon av Hellas, ledet den [[sparta]]nske generalen [[Pausanias (general)|Pausanias]] de hellenske styrkene mot perserne, Han var en upopulær kommandant som kan ha konspirert med perserne, og Sparta var ivrig etter å få slutt på krigen. De overleverte lederskapet for det pågående felttoget til Athen som ivret etter å overta. [[Det athenske sjøforbundet]] ble inngått i 477 som en offensiv og defensiv allianse mot Persia. De viktigste byene i forbundet var Athen, [[Khíos]], [[Samos]] og [[Lesbos]], men mange av øyene og [[Jonia|joniske]] byene sluttet seg til forbundet.

Athen ledet sjøforbundet fra begynnelsen av, selv om skattekammeret ved grunnleggelsen ble lokalisert på øya [[Delos]] og hver stat i forbundet hadde lik stemmerett. Bidragene som hver stat ble påkrevd ble fordelt av [[Aristeides]], leder for athenerne. Noen medlemmer skulle stille med skip, andre styrker, våpen eller penger. Et råd med alle byene møttes ved Delos jevnlig, antagelig for å overlevere sine bidrag til øya. Hver stat måtte avlegge en ed som ble innført av Aristeides og avlagt ved tempelet til [[Zevs]]. Eden bestod av å kaste jern i havet, forbundet skulle oppløses når jernet fløt.