Redigerer Klassisismen (avsnitt)

== Litteratur ==
Klassisistene var inspirert av kunst og litteratur fra [[antikken]], og ved hjelp av særlig [[Aristoteles]] fant de fram til regler for hvordan litteraturen skulle skrives. Slik kom de fram til de tre enhetene i dramatisk diktning: det skulle være enhet i tid, sted og handling. Det vil si at stykket skulle fortelle en sammenhengende, avsluttet historie. Stykket skulle ikke strekke seg over mer enn én dag, og det skulle utspille seg på ett og samme sted. Ble disse reglene fulgt, mente man at man kunne få et fullkomment stykke. 

Dramaet hadde særlig utvikling i [[Frankrike]], der [[Ludvig XIV]] var dets øverste beskytter. Siden den franske kongen hadde mulighet til å nedlegge veto mot ethvert upassende stykke, ble det vanskelig å uttrykke politiske meninger, selv om [[Molière]] med sine komedier jobbet hardt for å få det til. Som i stykket ''[[Tartuffe]]'', der han behandler tema som skinnhellighet. Da var heller [[Racine]] mer populær blant de kongelige da han tok opp igjen antikke myter, som i stykket [[Fedra]], som regnes som en av de største dramaene om kvinneskjebner gjennom tidene.

I denne perioden oppstod det også nye [[prosa]]sjangere. De viktigste var [[epigram]], [[epistel]], [[essay]] og [[roman]]en. Romanen blir av mange hevdet å være [[borgerskapet]]s viktigste sjanger.