Redigerer Kjeruber (avsnitt)

== Etymologi ==
Det opprinnelige [[hebraisk]]e ordet ''keruvim'' (hebraisk: {{hebraisk|כרובים}}) er et [[substantiv]] i flertall, et [[lånord]] fra [[akkadisk]] ''karibu'' av roten ''karābu'' (= å velsigne). ''Karibu''ene var «de velsignede», vanligvis avbildet som enorme okser som stod foran guddommen og fremførte [[bønn]]er på andres vegne.<ref>[https://www.thetorah.com/article/the-cherubim-their-role-on-the-ark-in-the-holy-of-holies Toraen: Kjerubenes rolle på arken i det aller helligste]</ref>   

Et annet mulig opphav er det [[arameisk]]e [[verb]]et ''karob'' (= å [[plog|pløye]] [basert på tanken om okser med vinger]). [[Semittiske språk|Oldsemittisk]] ''krb'' (= kjerub) kom som [[lånord]] inn i [[gresk]] i formen  γρύψ (''grýps'') eller ''grypos'' som betyr «krumneset», «med krumt [[nebb]]»,<ref>[https://www.cepam.cnrs.fr/sites/zoomathia/wp-content/uploads/sites/6/2014/03/zarnott_birds_ancient_world_2007.pdf «Grypaietos» i ''Birds in the ancient world'' (s. 89)]</ref> som navn på de [[griff]]ene om dukket opp i gresk kunst på 600-tallet f.Kr. På [[latin]] ble det ''gryphus'', på [[italiensk]] ''griffo'' i betydningen «[[gribb]]». På tysk ble ordet til ''Greif'' som kom inn i norsk som ordene «gribb» og «griff» med ulik betydning.<ref>Jørgen Hansen: ''Englene og al deres væsen'' (s. 102), forlaget Gyldendal, København 1996, {{ISBN|87-00-12114-2}}</ref>

[[Philon]] mente at ''kerubim'' betyr «''erkjennelse og innsikts fylde''». I [[Talmud]] får ordet betydning «''som et barn''»,<ref>[https://www.thetorah.com/article/the-cherubim-their-role-on-the-ark-in-the-holy-of-holies Toraen: Kjerubenes rolle på arken i det aller helligste]</ref> noe som kanskje kan forklare at kjeruber i nyere tid fikk barneansikter, som ''putti''.<ref>Jørgen Hansen: ''Englene og al deres væsen'' (s. 110-11)</ref>