Redigerer Kjernereaksjon (avsnitt)

==Kjernenedbrytningsreaksjoner==

*[[Kjernefysisk fisjon]] utløses normalt av en partikkel, vanligvis et [[nøytron]]. [[Bindingsenergi]]en i kjernen skaper en barriere mot spontan fisjon som kan overvinnes når kjernen absorberer et nøytron, selv med lav energi. Protoner blir frastøtt av kjernen på grunn av frastøtning mellom positive ladninger (coulumbkraft) og må derfor ha relativt høy energi for å komme i kontakt med kjernen (noen hundre keV for lettere kjerner og flere MeV for tunge kjerner). Fisjon skjer når kjernen deler seg i grovt like store kjerner. Ved fisjon er det oftest energimessig gunstig med en noe mindre kjerne og en noe større. Dette gir normalt en fordeling av reaksjonsproduktene som vist i figuren. For Uran-235 gir dette størst sannsynlighet for ett reaksjonsprodukt med atomvekt rundt 95 og ett annet med atomvekt rundt 137 samt rundt 3 nøytroner og gammastråling. Alfanedbrytning, Betanedbrytning osv. kalles vanligvis ikke fisjon.

*''Spontan fisjon'' forekommer i noen atomkjerner med atomvekt over 100, men er bare vanlig for meget tunge kjerner over atomvekt 230. For de isotopene av uran som har spontan fisjon er sannsynligheten for dette lav (i forhold til annen nedbrytning)

*''Alfanedbrytning'' skjer ved utsendelse av en α [[alfapartikkel]] <sup>4</sup>He f.eks <math>{}^{238}\hbox{U}\;\to\;^{234}\hbox{Th}\;+\;\alpha</math>.<br />En annen vanlig alfanedbrytning er stråling fra radongass: <math>{}^{222}\hbox{Rn}\;\to\;^{218}\hbox{Po}\;+\;\alpha </math>

*''Klasenedbrytning'' (Cluster decay) foregår når flere protoner og nøytroner frigis. Alfanedbrytning er et spesialtilfelle, men er langt det vanligste og klassifiseres derfor separat. Klasenedbrytning har relativt lav sannsynlighet, en av de hyppigst forekommende er <math>{}^{114}\hbox{Ba}\;\to\;^{102}\hbox{Sn}\;+\;^{12}\hbox{C}</math>

*''Betanedbrytning'' foregår ved [[svak kjernekraft|svak vekselvirkning]]:
** Ved &beta;<sup>−</sup> nedbrytning der et [[nøytron]] går over til et [[proton]] og sender ut et [[elektron]] og en anti[[nøytrino]]: <math>n^0 \rightarrow p^+ + e^- + \bar{\nu}_e</math>.
** Ved &beta;<sup>+</sup> nedbrytning (krever energi) der et proton går over til et nøytron og sender ut et [[positron]] og en [[nøytrino]]:  <math>\mathrm{energi} + p^+ \rightarrow n^0 + e^+ + {\nu}_e</math>.

*''Elektroninnfangning'' er en variant av betanedbrytning som foregår når kjernen er ustabil, men ikke kan frigi nok energi til å sende ut et positron ved normal &beta;<sup>+</sup> nedbrytning. Da kan dette foregå som invers betanedbrytning ved innfangning av et elektron, som i <math>\mathrm{{}^{26}_{13}Al}+\mathrm{e}^- \rightarrow\mathrm{{}^{26}_{12}Mg}+{\nu}_e</math>

*''Gammanedbrytning''
**Vanlig nedbrytning med [[gammastråling]] foregår når energi fra nedbrytningen sendes ut i form av gammastråling. Et eksempel er når Kobolt brytes ned til eksitert Nikkel som deretter sender ut to fotoner:Først <math> {}^{60}\hbox{Co}\;\to\;^{60}\hbox{Ni*}\;+\;e^-\;+\;\overline{\nu}_e. </math> deretter <math>{}^{60}\hbox{Ni*}\;\to\;^{60}\hbox{Ni}\;+\;\gamma;+\; \gamma.</math> Strålingen har energi på respektive 1.17 MeV og 1.33 MeV.
** Isomerisk overgang er lik ovenstående, men har andre indre ''metatilstander'' eller ''isomere'' for kjernen.

* Doble nedbrytninger har svært lav sannsynlighet og halverinstider på 10<sup>19</sup> år eller mer:
** Dobbel betanedbrytning har svært lav sannsynlighet fordi den krever to samtidige betanedbytninger i kjernen, Dette skjer når kjernen ved &beta;<sup>−</sup> nedbrytning har lavere bindingsenergi, og derfor forhindrer normal bedanebrytning.
** Dobbel elektroninnfangning skjer når to elektroner fanges inn av kjernen og to protoner går over til to nøytroner. Eksempel; <math>\mathrm{{}^{78}_{36}Kr}+\mathrm{2 e^-} \rightarrow\mathrm{{}^{78}_{34}Se}+{2\nu}</math>

*''Indre konversjon'' opptrer når et kjerneelektron og kjernen interakterer slik at elektronet sendes ut. Dette opptrer som elektronstråling uten at det skyldes betanedbrytning. 

*''Nøytronutsendelse'' er en enkel kjernereaksjon som skjer når atomkjernen har et overtallig antall nøytroner og enkelt kan sende ut et nøytron. Slike kjerner er selv ofte fisjonsprodukter fra tyngre atomkjerner som har relativt høyere antall nøytroner i forhold til protoner enn lettere kjerner.

*''Protonutsendelse'' forekommer ikke i naturlig forekommende isotoper, men har vært observert i enkelte isotoper fremstilt i partikkelakseleratorer.