Redigerer
Kjell Aartun
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Biografi == Aartun ble født på [[Bjergøy]] på [[Sjernarøyane|Sjernarøy]] som nummer åtte i en søskenflokk på ni på gården Skjelsnes, der de drev med grønnsaker, kyr, sau og gris. 17 år gammel begynte han på Jæren folkehøyskole på Klepp og året etter på Rogaland landsgymnas på Bryne. Tyskerne tok en del av skolen til militærforlegning og han fortsatte på Voss offentlige landsgymnas i latinklassen. Interesse for språk ble vekket her og han leste latin, gresk og tysk. I 1947 ble han immatrikulert ved [[Universitetet i Oslo]] og tok embetseksamen i teologi (1954), gresk bifag (1956) og magistergrad i semittiske språk. Så fulgte studier av babylonsk-assyrisk, ugarittisk, hebraisk, arameisk, arabisk og etiopisk språk og kultur. Han fikk studentstipend fra Israel (1951) ved [[Det hebraiske universitetet i Jerusalem|det hebraiske universitetet i Jerusalem]]. Tilbake på [[Universitetet i Oslo]] startet hans aktive forskertid under professor [[Harris Birkeland]] med studier av den bestemte artikkel på arameisk, konsentrert rundt verbets to hovedformer. Han var universitetsstipendiat (1956–1961), forskningsstipendiat og universitetslektor i semittisk og styrer av semittisk institutt (1962–1965). Etter utgivelse av ''Zur Frage altarabischer Tempora'' på tysk fikk han et dosentstipend ved Freie Universität i Berlin (1965–1968). Han ble utvalgt som taler på årsfesten i Bonn for 6000 stipendiater fra hele verden. Etter hans lærer [[Harris Birkeland]]s uventede bortgang i 1961 opphørte Aartuns stilling i Oslo og han fikk ansettelse som lektor og senere førsteamanuensis i kristendomskunnskap på Stavanger lærerhøgskole (1969–1983). På kveldstid fortsatte han med ugarittiske studier. I 1982 mottok han Rogaland Akademis pris for forskning innenfor semittisk språkvitenskap. Under innvilget dosentstipend ved [[Det hebraiske universitetet i Jerusalem|det hebraiske universitet i Jerusalem]] (1971 og 1974) ferdiggjorde han boken ''Die Partikeln des Ugaritischen Teil I'', utgitt med støtte fra tysk forskningsråd. Han fikk også innvilget permisjon fra lærerhøgskolen som dosent i semittiske språk ved [[Lunds universitet|Lunds universitet]] i Skåne (1976–1978). Her fikk han ferdiggjort ''Teil II''. Han skrev en rekke vitenskapelige artikler, holdt 17 internasjonale foredrag og ble i 1978 [[dr.philos.]] ved [[Universitetet i Oslo]].
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon