Redigerer Kjøttbasaren (avsnitt)

==Bakgrunn==
Etter [[bybranner i Bergen|bybrannen i 1702]] ble Autaalmenningen utvidet ved at de to sørligste bryggegårdene, Brødregården og Vetrlidinn (Wetterleven), ikke ble gjenreist. I skriftlige kilder blir slakternes salgsboder nederst på [[Vetrlidsallmenningen]] nevnt for første gang i 1776. Kjøtthyttene var enkle slakterboder med pannetekte tak og kroker for opphenging av salgsvarene. Like nord for Kjøttorget lå en hage og en sommerbolig, jomfru Otzens hus.

[[Slakter]]ne i Bergen bodde alle i [[Skuteviken (Bergen)|Skuteviken]], noe som fritok sentrum for lukt og slakteavfall, men senest i 1776 satte slakterne opp såkalte «kjødhytter» som sine utsalg på den nordøstligste delen av torget, «Kjødtorvet», som strakte seg til Bryggesporden. Her var også plass til levende dyr som bøndene tok med til byen, og som borgerne ellers måtte skaffe seg fra kvegmarkedet «Driften» på [[Årstad|Haukeland]] eller Holen i [[Sandviken (Bergen)|Sandviken]]. Kjøtthyttenes åpningstider varierte, men ''Bergens Beskrivelse 1824'' oppgir [[tirsdag]], [[torsdag]] og [[lørdag]]. Den mangelfulle vanntilførselen gjorde de sanitære forholdene helt utilstrekkelige. Kjøttprisen lå fast i henhold til en «Kjødtaxt» eller «Slagtertaxt» som ikke måtte overskrides, men etter avisskriverier å dømme, sikret bemidlede borgere seg de beste kjøttstykkene mot ekstra betaling. I [[kemner]]ens [[arkiv]] i [[Bergen byarkiv]] finnes protokollene for grunn- og slakterbodleier for årene 1779-1875, da kjøtthyttene ble revet for å gi plass til oppførelsen av Kjøttbasaren.<ref>[[Jo Gjerstad]]: «Disse saakaldte Kjødhytter»,'' [[Bergens Tidende]]'' 31. oktober 2020</ref>