Redigerer Kirke (gresk mytologi) (avsnitt)

== I antikkens litteratur ==
[[Fil:Circe Gumery cour Carree Louvre.jpg|thumb|left|upright|''Kirke'', skulptur ved Louvre, [[Charles Gumery]], (1860)]]
=== Homers ''Odysseen'' ===
I Homers [[epos]] ''[[Odysseen]]'' er det beskrevet at Kirke levde i et steinhus beliggende i en lysning i en tett skog. Rundt huset streifet merkelige føyelige [[løve]]r og [[ulv]]er, bedøvde ofre for hennes [[magi]];<ref>Homer: ''Odysseen'' [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Hom.+Od.+10.212&fromdoc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0136 10.212ff].</ref> de var ikke farlige og krøp vennlig for alle nykommere. Kirke arbeidet ved en stor [[vevstol]].<ref>Temaet veving i mytologien er gammel, og dens tapte mytiske kunnskap fulgte antagelig den tidlige spredningen av dette håndverket.</ref> Hun inviterte Odyssevs' skipsmannskap til en fest med kjente matretter, en kjøttsuppe med [[ost]], søtet med [[honning]] og stenket med [[vin]], men også fylt med hennes magiske [[gift]], og således forvandlet hun dem alle til [[gris]]er med en tryllestav etter at de hadde spist. Kun [[Eurylochos]] mistenkte forræderi og unnslapp for å advare Odyssevs og de andre som var blitt værende ved skipene. Odyssevs dro av sted for å redde sine menn, men ble avbrutt av sin stamfar, guden [[Hermes]],<ref>Hermes er Odyssevs' bestefars far på morssiden, [[Antiklea]] via [[Autolykos]].</ref> som var blitt sendt av Odyssevs' høye beskytter, gudinnen [[Athene]]. Hermes ba ham om å bruke hellige legeurter for å beskytte seg selv mot Kirkes gift, og da han således motsto hennes magi trakk han sitt sverd og gjorde seg klar for å angripe henne. Kirke ble forelsket i den flotte helten og inviterte ham til sengs med seg, men Hermes rådet Odyssevs om å være forsiktig, for selv i sengen ville gudinnen være forrædersk. Hun ville ta hans manndom om han ikke fikk henne til å sverge ved gudenes navn om at hun ikke så skulle.

Odyssevs fulgte Hermes råd, og fikk satt sine menn fri. Sammen med sitt mannskap ble Odyssevs værende på øya i et år mens de festet, spiste og drakk vin. I henhold til Homer foreslo Kirke to alternative reiseruter for å kunne seile tilbake til [[Ithaka]]: mot «de vandrende fjell» (en øy som driver) hvor kong [[Aiolos]] hersket, eller seile mellom den farlige [[Skylla]] og [[malstrøm]]men [[Kharybdis]], konvensjonelt oppfattet som [[Messinastredet]]. Hun rådet også Odyssevs om å gå til [[Hades]]' underverden og ga ham rettledning for dette.<ref>Homer: ''Odysseen'' [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0136%3Abook%3D10%3Acard%3D475 10.475-541].</ref>

=== Hesiods ''Theogonien'' ===
[[Fil:Circe Invidiosa - John William Waterhouse.jpg|thumb|left|upright|''Den sjalu Kirke'', Waterhouse, 1892.]]
Mot slutten av [[Hesiod]]s ''[[Theogonien]]'' (1011f) hevdes det at Kirke fødte Odyssevs tre sønner: Ardeas eller Agrios (ellers ukjente), Latinus og [[Telegonos]] som styrte over ''Tyrsenoi'', det vil si [[etruskere|etruskerne]].

=== Indiske eventyr ===
Homers fortelling, som historien med [[kyklop]]ene, er et [[eventyr]] med stor utbredelse. I [[1869]] viste forfatteren G. K. C. Gerland<ref>Gerland, G. K. C. (1869): ''Alt Griechische Märchen in der Odyssee: Ein Beitrag zur vergleichenden Mythologie''.</ref> at fortellingen utgjør deler av samlingen til ''[[Kathasaritsagara]]'', en omfangsrik samling av [[India|indiske]] [[sagn]] og [[legende]]r, som er datert til rundt 1200 e.Kr. Kirke opptrer også som en [[yakshini]], en mytisk vesen i [[Hinduistisk mytologi|hinduistisk]], [[Buddhisme|buddhistisk]] og [[Jainisme|jainistisk]] [[mytologi]], og er erobret da en eventyrer får tak i hennes fløyte hvis magiske musikk forvandlet menn til udyr. Den indiske Kirke hadde uvanen å spise dyrene som hun hadde forvandlet.<ref>Butcher, S.H. & Lang, Andrew (1890): ''The Odyssey of Homer''</ref>

=== Annen litteratur ===
[[Fil:Annibale Carracci - Mercure protégeant Ulysse.jpg|thumb|350px|''Hermes beskytter Odyssevs mot Kirkes trolldom'', ved Annibale Carracci, 1590-tallet.]]
[[Fil:OdysseyCirce.png|thumb|350px|''Odyssevs ber Kirke om gi hans mannskap tilbake'', tegning John Flaxman, 1810.]]
Senere poeter forteller generelt kun om Telegonos som Odyssevs' sønn med Kirke. Da han ble voksen, i henhold til disse poetene, sendte hans mor Kirke ham av sted for å finne Odyssevs, som da for lengst var kommet tilbake til sitt hjem på Ithaka, men ved ankomsten dit kom Telegonos ved et ulykkestilfelle å drepe sin far. Han brakte farens legeme tilbake til morens øy Aeaea, og han tok med seg Odyssevs' enke [[Penelope]] og sin bror [[Telemakhos]] med seg. Kirke gjorde dem udødelige og giftet seg med Telemakhos, mens Telegonos giftet seg med sin brors mor Penelope.

I henhold til [[Lykofron]]s ''Alexandra'' (808) og [[Johannes Tzetzes]]' ''[[skolia]]'' på diktet (795-808), brukte Kirke magiske urter for å bringe Odyssevs tilbake til livet etter at han hadde blitt drept av Telegonos. Odyssevs giftet seg deretter med Kirkes datter Kassifone. En del tid senere hadde Telemakhos en krangel med sin svigermor og drepte henne. Kassifone drepte deretter Telemakhos for å hevne sin mors død. På grunn av dette døde Odyssevs av sorg.

Disse incestuøse giftemålene sammen med påfølgende mord, kan synes som et melodramatisk og lite originalt ekko av [[Sofokles]]' store tragiske fortelling om [[kong Oidipus]] som uten å vite det ble sin fars morder og gift med sin mor, men som rev ut sine egne øyne da sannheten ble kjent for ham.

[[Dionysios fra Halikarnassos]], en gresk skribent som levde på keiser [[Augustus]]' tid, siterer historikeren Xenagoras (1.72.5) ved å hevde at Odyssevs og Kirke hadde tre sønner: [[Romulus og Remus|Romus]], Anteias og Ardeias som deretter grunnla tre respektive byer i [[Italia]] som ble oppkalt etter deres navn: [[Roma]], [[Anzio|Antium]], og [[Ardea (Lazio)|Ardea]].

I senere fortellinger i henhold til [[romersk mytologi]] forvandlet Kirke den romerske helten [[Picus]] til en [[hakkespett]] for å ha avvist hennes kjærlighet, og hun forvandlet [[Skylla]] til et forferdelig havmonster med seks hundehoder da [[Glaukos]] (en annen som Kirke hadde lagt sin elsk på) hadde erklært sin evige kjærlighet for Skylla. Hun hadde en datter, Aega, som ble født fra havet i et skjold av is.

Kirke er referert til i [[Dante Alighieri]]s ''[[Den guddommelige komedie]]'': «[[Dyd]] er som en fiende unngått av alle, som er en slange, skjønt uheldig plassert, eller ved dårlige vaner som tilskynder dem, på hvilken årsak de har således omformet deres vesen, oppholder seg i jammerlige daler, at det synes som om Kirke hadde dem i sitt beite.»<ref>''Purgatorio'' XIV.</ref>

[[William Shakespeare]] gjør en referanse til Kirke i ''Forvekslingskomedien'' 1593-94 (''The Comedy of Errors''). Når hertugen hører til hva som tilsynelatende er motstridende fortellinger som oppstår grunnet forvirringen mellom identiske tvillinger, sier han:

:''«Why what an intricate impeach is this!''
:''I think you all have drunk of Circe's cup.''
:''If here you housed him, here he would have been;»''<ref>Shakespeare: ''The Comedy of Errors'' [http://www.opensourceshakespeare.org/views/plays/play_view.php?WorkID=comedyerrors&Act=5&Scene=1&Scope=scene&LineHighlight=1707#1707 V.1.1707–9]</ref>

Den [[Spania|spanske]] dramatikeren [[Pedro Calderón de la Barca|Calderon de la Barca]] skrev et mytologisk skuespill basert på Odyssevs fangenskap på Kirkes øy, ''El mayor encanto, amor'' («Kjærlighet, den største fortryllelse»). Det ble framført i kong [[Filip IV av Spania]]s palass i Buen Retiro i [[Madrid]] i [[1635]].

Den svensk-britiske poeten [[Susanna Roxman]] har et dikt kalt «Circe» i samlingen ''Imagining Seals'', utgitt 2006-7.

I [[Ernest Hemingway]]s roman ''[[Og solen går sin gang]]'' (1926) er lady Brett Ashley sammenlignet med Kirke av en av de menn hun forfører. «Han kaller henne Kirke,» sa Mike. «Han hevder hun forvandler menn til svin.»