Redigerer Kinsarvik (tettsted) (avsnitt)

==Historie==
[[Fil:Marcus Selmer En kone fra Kindservig i Hardanger.jpg|thumb|«Kone fra Kinsarvik», foto [[Marcus Selmer]] omkring 1860]]
I middelalderen hadde Kinsarvik en av fire «fjordungskirker» i Hordaland. De tre andre var i Fana, på Voss, på Hamre og i Kvinnherad. Det var en fjordungskirke i hver fjerdedel av fylket etter [[Gulatingsloven]] og Kinsarvik var trolig hovedkirke for Hardanger. Kinsarvik var et naturlig møtested og det kan i middelalderen ha vært en [[kaupang]] på stedet som da hadde omkring 300 fastboende. Trolig var Kinsarvik et sentrum for Indre Hardanger fra forhistorisk tid. Arkeologiske undersøkelser har påvist en del spiker, steintøy og keramikk særlig fra 1300 og 1400-tallet. Fjordungstinget ble avholdt i Kinsarvik til 1650. I middelalderen gikk en gang/ridevei mellom Kinsarvik (gjennom Husedalen) og [[Hardangervidda]]. I middelalderen var Kinsarvik, Ullensvang og Odda et [[skipreide]] og leidangsskipet hadde trolig opplagsplass i Kinsarvik. Gården Huse i dalen ovenfor kirken var trolig et høvdingesete i middelalderen. På 1600-tallet ble Kinsarvik skilt ut som eget skipreide.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1993 | tittel = Kulturhistorisk vegbok | isbn = 8273260267 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Hordaland fylkeskommune : Nord 4 : Vestkyst | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016020907726 | side = }}</ref> På 1600-tallet var Kinsarvik utskipingssted for tømmer som skotske og engelske handelsfolk hentet.<ref name=":0" />

[[Nils Hertzberg (prost)|Niels Hertzberg]] var sogneprest i Kinsarvik og Ullensvang fra 1804.<ref>{{Kilde avis|tittel=Niels Hertzberg – Norsk biografisk leksikon|avis=Store norske leksikon|url=https://nbl.snl.no/Niels_Hertzberg|besøksdato=2017-02-07|språk=no}}</ref>