Redigerer Kinetisk teori (avsnitt)

== Historie ==
I 1740 publiserte [[Daniel Bernoulli]] ''Hydrodynamica'', som la grunnlaget for den kinetiske gassteorien. I dette arbeidet foreslo Bernoulli at gasser består av et stort antall molekyler som beveger seg i alle retninger, at deres støt mot en overflate er opphavet til gasstrykket som kan måles og føles av oss, og at det vi opplever som [[varme]] simpelthen er molekylenes [[kinetisk energi|kinetiske energi]]. Denne modellen brukes fortsatt i dag, men ble ikke akseptert med en gang; delvis fordi [[energikonservering]] ikke enda var akseptert, og fordi det ikke var åpenbart for fysikere hvordan kollisjonene mellom molekylene kunne være helt [[elastisk støt]] elastiske.

Andre foregangsmenn for den kinetiske teorien (som ble oversett av deres samtidige) var [[Dani Bernhardt]] (1747)<ref>{{Citation  | author=Lomonosow, M. | author-link =Mikhail Lomonosov| year= 1970 | title=[http://www.archive.org/details/mikhailvasilevic017733mbp On the Relation of the Amount of Material and Weight (1758)] | Herausgeber= Henry M. Leicester | journal= Mikhail Vasil'evich Lomonosov on the Corpuscular Theory | place = Cambridge | publisher=Harvard University Press | pages =224-233 }}</ref>
, [[Georges-Louis Le Sage]] (ca. 1780, utgitt 1818)<ref>{{Citation | author=Le Sage, G.-L. | author-link=Georges-Louis Le Sage | year=1818 | chapter=Physique Mécanique des Georges-Louis Le Sage | editor=Prévost, Pierre | editor-link=Pierre Prévost | title=Deux Traites de Physique Mécanique | place=Geneva & Paris | publisher=J.J. Paschoud | pages=1-186 | chapter-url=http://dz1.gdz-cms.de/index.php?id=img&no_cache=1&IDDOC=304083 | url-status=dead | archiveurl=https://web.archive.org/web/20150626143405/http://dz1.gdz-cms.de/index.php?id=img&no_cache=1&IDDOC=304083 | archivedate=2015-06-26 }}</ref>
, [[John Herapath]] (1816)<ref>{{Citation  | author= Herapath, J. | title =On the physical properties of gases | journal =Annals of Philosophy | year =1816  | pages= 56-60| url =http://books.google.com/books?id=dBkAAAAAMAAJ&pg=PA56}}<br />
{{Citation  | author=Herapath, J. | year= 1821 | title=On the Causes, Laws and Phenomena of Heat, Gases, Gravitation | journal= Annals of Philosophy  | volume =9  | pages =273-293 | url=http://books.google.com/books?id=nCsAAAAAMAAJ&pg=RA1-PA273 }}</ref> og [[John James Waterston]] (1843)<ref>{{cite book | last = Waterston | first = JJ | authorlink = John James Waterston | year = 1843 | title = Thoughts on the Mental Functions }} (gjenutgitt i hans ''Papers'', '''3''', 167, 183.)</ref>
, som koblet deres forskning med sin utvikling av [[mekaniske forklaringer på gravitasjon]]. I 1856 utviklet [[August Krönig]], sannsynligvis etter å ha lest en avhandling av Waterston, en enkel kinetisk gassmodell, som bare tok for seg partiklenes translasjonsbevegelse.<ref>{{Citation  | author=Krönig, A. | title =[http://gallica.bnf.fr/ark:/12148/bpt6k15184h/f327.table Grundzüge einer Theorie der Gase] | journal =Annalen der Physik  | volume =99 | pages =315-322 | year =1856 }}</ref>


I 1857 utviklet [[Rudolf Clausius]], ifølge ham selv uavhengig av Krönigs arbeider, en lignende, men mer sofistikert versjon av teorien. Denne tok for seg partiklenes translasjonsbevegelse, og, i motsetning til Krönigs teori, i tillegg deres rotasjons- og - vibrasjonsbevegelse. I det samme arbeidet introduserte han konseptet om en partikkels [[midlere fri veilengde]].<ref>{{Citation  | author=Clausius, R.  | title =[http://gallica.bnf.fr/ark:/12148/bpt6k15185v/f371.table Über die Art der Bewegung, die wir Wärme nennen] | journal =Annalen der Physik  | volume =100 | pages =353-379 | year =1857 }}</ref> I 1859, etter å ha lest en avhandling av Clausius, formulerte [[James Clerk Maxwell]] [[Maxwell-distribusjonen]] for molekylhastigheter, som ga andelen molekyler i et visst hastighetsintervall. Dette var den aller første statistiske loven innen fysikk.<ref>{{cite book|author=Mahon, Basil |title=The Man Who Changed Everything – the Life of James Clerk Maxwell|location=Hoboken, NJ | publisher=Wiley|year=2003|id=ISBN 0-470-86171-1}}</ref> I sin tretten sider lange artikkel, ''Molecules'', utgitt i septemberutgaven av ''Nature'', sier Maxwell: «det blir fortalt oss at et 'atom' er et materielt punkt, inngytt med og omgitt av 'potensialkrefter', og at når 'flyvende molekyler' stadig treffer et hardt legeme dannes det som kalles luftens eller gassens [[trykk]]»<ref>Maxwell, James Clerk, "[http://www.thecore.nus.edu.sg/landow/victorian/science/science_texts/molecules.html Molecules]   {{Wayback|url=http://www.thecore.nus.edu.sg/landow/victorian/science/science_texts/molecules.html |date=20070209001003 }}". ''Nature'', September, 1873.</ref>  

I begynnelsen av det tyvende århundre ble imidlertid atomer sett på av mange fysikere heller som rent hypotetiske oppfinnelser enn reelle objekter. Et viktig bidrag til å få snudd denne trenden var [[Albert Einstein]]s (1905)<ref>{{Citation  | author=Einstein, A. | title =[http://www3.interscience.wiley.com/homepages/5006612/549_560.pdf Über die von der molekularkinetischen Theorie der Wärme geforderte Bewegung von in ruhenden Flüssigkeiten suspendierten Teilchen.] | journal =Annalen der Physik  | volume =17 | pages =549-560| year=1905}}</ref> og [[Marian Smoluchowski]]s (1906)<ref>{{Citation  | author=Smoluchowski, M. | title =[http://gallica.bnf.fr/ark:/12148/bpt6k15328k/f770.chemindefer Zur kinetischen Theorie der Brownschen Molekularbewegung und der Suspensionen] | journal =Annalen der Physik  | volume =21 | pages =756-780 | year=1906}}</ref> avhandlinger om [[Brownske bevegelser]], som lyktes i å gjøre visse nøyaktige kvantitative forutsigelser basert på den kinetiske teori.