Redigerer Kilogram (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Grave kilogram standard 1793.jpg|miniatyr|Én av de seks første, midlertidige prototypene på et kilogram (opprinnelig kalt grave), laget i 1793 til det nye franske systemet for vekt og mål som skulle bli det metriske systemet.]]
Da [[det franske vitenskapsakademiet]]s komité for mål og vekt utviklet [[det metriske system]] på 1790-tallet, definerte de først i 1793 én ''grave'' som massen til én kubikkdesimeter (altså én liter) rent vann ved frysepunktet (0 °C).

I 1795 byttet enheten navn til ''kilogramme'', og i 1799 ble definisjonen endret til å gjelde vann ved temperaturen der vann har høyest tetthet (rundt 4 °C), siden tettheten her er mest stabil.

=== ''Kilogramme des Archives'' ===
Til praktisk bruk behøvdes noe mer stabilt enn vann. Etter litt eksperimentering med ulike metaller på 1790-tallet ble den første offisielle kilogramprototypen realisert i 1799 som et lodd i rent [[platina]] med en masse så nær massen til en kubikkdesimeter vann som det var mulig å få til på den tiden. I desember 1799 ble dette ratifisert som standarden for kilogram, med en masse ''per definisjon'' lik ett kilogram. Standarden ble kalt ''kilogramme des Archives'' fordi den ble oppbevart i det franske nasjonalarkivet (''[[Archives Nationales]]''), og ble beholdt som standard de neste 90 årene.

=== Den internasjonale kilogramprototypen (IPK) ===
[[Fil:Prototype kilogram replica.JPG|miniatyr|Replika av den internasjonale kilogramprototypen fra 1889]]
Etter at [[meterkonvensjonen]] ble inngått i 1875 ble det laget en ny kilogramprototype fra en legering av 90 % platina og 10 % [[iridium]], som skulle være enda mer stabil. Prototypen fikk navnet ''International Prototype of the Kilogram'' (IPK, den internasjonale kilogramprototypen) og ble ratifisert i 1889 som den nye standarden for kilogram. 

Loddet har blitt oppbevart i ''Pavillon de Breteuil'' hos [[Det internasjonale byrå for mål og vekt]] (''Bureau International des Poids et Mesures'') nær [[Paris]] og har forblitt standarden for kilogram frem til 2019.

En rekke offisielle kopier av IPK har blitt lagret forskjellige steder over hele verden. Ingen av disse er 100 % lik originalen, men avvikene ble nøye målt da de ble laget. Siden har kopiene blitt sammenlignet to ganger; i 1948 og i 1989. Sammenligningene viste at alle kopiene har utviklet seg litt forskjellig over tid og de har divergert med opptil noen titalls mikrogram. Siden IPK per definisjon veier ett kilogram er det umulig å finne ut nøyaktig hvor mye den har endret seg over tid.

=== Definisjon basert på Plancks konstant ===
[[Fil:NIST-4 Kibble balance.jpg|miniatyr|Kibble-vekten NIST-4 som kan veie objekter etter den nye kilogram-definisjonen basert på Plancks konstant.]]
Siden man kvittet seg med [[meter]]staven i 1960 har [[metrologi|metrolog]]er ønsket å også definere kilogrammet fra en fysisk konstant i stedet for fra et fysisk objekt.<ref>{{Kilde www|url=http://www.spiegel.de/spiegel/print/d-74184599.html|tittel=Maß für die Ewigkeit|besøksdato=2011-01-06|dato=2010-10-11|forfatter=Philip Bethge|utgiver=[[Der Spiegel|Spiegel Online]]}}</ref> Flere ulike tilnærminger har vært prøvd ut, men det har vært vanskelig å finne en konstant med tilstrekkelig lav måleusikkerhet.

I 2011 og 2014 vedtok [[Generalkonferansen for mål og vekt]] i prinsippet en omdefinering til en definisjon basert på [[Plancks konstant]], men stilte som betingelse at måleusikkerheten til denne konstanten måtte reduseres. Målet ble nådd av [[NIST]] i 2016,<ref name="NIST16">{{cite press release|title=Universe’s Constants Now Known with Sufficient Certainty to Completely Redefine the International System of Units|url=https://www.nist.gov/news-events/news/2016/11/universes-constants-now-known-sufficient-certainty-completely-redefine|accessdate=18. november 2018|publisher=[[NIST]]|date=22. november 2016}}</ref> og 16. november 2018 vedtok generalkonferansen at definisjonen på kilogram skulle endres, slik at Plancks konstant dannet det nye utgangspunktet.<ref>[https://www.nist.gov/news-events/news/2018/11/historic-vote-ties-kilogram-and-other-units-natural-constants National Institute of Standards and Technology (US Department of Commerce): Historic Vote Ties Kilogram and Other Units to Natural Constants ''(publisert 16. november 2018)''] Besøkt 17. november 2018</ref> Konstantens verdi i SI-enheter ble da låst til verdien {{val|6.62607015|e=−34|u=kg⋅m<sup>2</sup>⋅s<sup>−1</sup>}}. Den nye definisjonen trådte i kraft 20. mai 2019.<ref>[https://www.sciencedaily.com/releases/2018/11/181116115556.htm Science Daily: Kilogram, ampere, kelvin and mole redefined ''(publisert 16. november 2018)''] Besøkt 17. november 2018</ref>

For å veie et objekt etter den nye definisjonen, benyttes en såkalt [[Kibble-vekt]] (tidligere kjent som watt-vekt). En Kibble-vekt veier objektet gjennom å måle den elektriske strømmen og spenningen som må til for å produsere en kompenserende motkraft.<ref name = Ketterle>  W. Ketterle and A.O. Jamison, [https://physicstoday.scitation.org/doi/pdf/10.1063/PT.3.4472 ''An atomic physics perspective on the kilogram’s new definition''], Physics Today '''73'''(5), 32-38 (2020).</ref>

For å gjøre om vekt til masse trengs i tillegg en svært presis måling av den lokale [[Tyngdeakselerasjon|tyngdeakselerasjonen]]. Utfordringen med Kibble-vekter er de ekstreme kravene til presisjon som gjør at det kun finnes et lite fåtall av dem på verdensbasis med tilstrekkelig lav måleusikkerhet. Kilogramnormaler vil derfor fortsette å spille en viktig praktisk rolle fremover.<ref name = Pratt>J.R. Pratt, NIST, [https://www.nist.gov/sites/default/files/documents/2017/05/09/Pratt_Revised_SI.pdf ''How to Weigh Everything from Atoms to Apples Using the Revised SI''] {{Wayback|url=https://www.nist.gov/sites/default/files/documents/2017/05/09/Pratt_Revised_SI.pdf |date=20170510033635 }}</ref>