Redigerer Kileblåvinge (avsnitt)

== Utseende ==
Hannen har lyst nesten turkis-blå farge på vingenes overside.  Langs vingeranden, et fint hvitt tynt bånd eller kant (frynser) ytterst, og et mørkere, skarp avsatt svart felt innenfor.  Vingeundersiden er grå med noen små mørke flekker i smale hvite ringer.  Ved vingeroten utbrer et mørkt blå-svart farge felt seg.  En hvit kile når fra bakvingekanten og inn i midten av vingen, litt forbi diskalflekken. Bakvingenes underside har svakte nesten ikke synlige gulorange flekker langs ytterkanten.

Hunnen har mørk ensfarget brun farge på vingeoversiden, uten flekker.  Langs vingeranden finnes et lyst bånd eller kant (frynser). Undersiden er lik hannens.

Vingespennet er mellom 25&nbsp;og&nbsp;28&nbsp;[[millimeter]].  

Kroppen har et [[ytre skjelett]] (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av [[kitin]]. Brystet og bakkroppen  er blåsvart og lite håret på oversiden. Undersiden har tett hårbekledning av lyst gråhvite hår. 

[[Fasettøyne]]ne er mørke.  Hodet er smalt foran, [[palper|palpene]] er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre [[insekter|insektene]] ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang [[sugesnabel]] (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en [[spiral]], mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk.  Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet.  

[[Bein (insekt)|Beina]] er godt utviklet hos hunnene, som bruker alle beina til å gå med. Mens hanner har noe reduserte frambein og går på de fire bakerste beina. Det doble [[kloledd]]et på frambeina mangler eller er redusert. På det mellomste beinparet er børsten på skinnbeinet ([[tibia]]) godt utviklet.

=== Indre organer ===
[[Bakkropp]]ens indre organer består av [[fordøyelse]]sorganer, [[forplantningsorgan]]er og [[åndedrett]]. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved [[lunge]]r, men ved at [[luft]] hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i [[hudskjelett]]et (spirakler).  I kroppen er det et svært finmasket system av [[traké]]er som leder [[oksygen]]et til kroppens vitale deler. En [[blodvæske]] som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet [[hjerte]].  Brystpartiet består for det meste av vingenes [[muskulatur]]. Sanseorganer, for [[syn]], [[smak]] og [[lukt]] er stort sett plassert i hodet. [[Nervesystem]]et består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som [[hjerne]].

=== Egg og larver ===
[[Egg]]et er grønnlig, hvitt, rundt og flatt, med et fint punktert mønster.

[[Larve]]n har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Den er grønnlig på farge, men gulere på bakerste delen. Undersiden er flat, mens oversiden er velvet. Larvens kropp smaler litt bakover. 

Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen [[Bukfot|bukføtter]], som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en [[analfot]]. 

Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen [[punktøyne]]. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen.  Larvene [[åndedrett|ånder]] gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider.

=== Puppen ===
[[Puppe]]ne er bønneformet og urørlige, de ligner plantedeler som [[frø]] og lignende.