Redigerer Ketil Bjørnstad (avsnitt)

== Biografi ==

=== Musikk ===
Bjørnstad ble opprinnelig kjent som vidunderbarn i 1960-årene. Han fullførte bare syvårig grunnskole før han ble musiker på fulltid.<ref>{{Kilde avis|tittel=Tiåret som forandret vidunderbarnet|avis=Aftenposten|url=|etternavn=|fornavn=|dato=30. juli 2016|side=}}</ref> Han ble utdannet som klassisk pianist og studerte med blant andre [[Amalie Christie]] og [[Robert Riefling]], foruten studier i London og Paris. Han viste seg tidlig å være et stort talent, og vant «Ungdommens Pianomester» både i 1966 og i 1968. Allerede 16 år gammel debuterte han som konsertpianist med [[Bela Bartok]]s tredje klaverkonsert.

[[Fil:Ketil Bjørnstad OB.Ø79 1878a.jpg|miniatyr|Ketil Bjørnstad i 1979.]]
Ved inngangen til 1970-årene slet han med<blockquote>«ulykkelige forelskelser og tvil rundt sine evner som pianist. Men så møter han [[Ole Paus]], en venn som blir et fast holdepunkt i en omskiftelig tid. Den fem år eldre Paus bidrar til at Ketil går bort fra sin klassiske pianistskolering og blir en kreativ komponist og musiker med sterk inspirasjon fra både [[jazz]] og [[rock]]».<ref>Baksideomtale, ''Verden som var min: Syttitallet''</ref></blockquote>Bjørnstad ble kjent med 24-åringen Ole Paus i 1971, da han banket på hos Paus og erklærte at «du er et geni». Bjørnstad bidro på Paus' plate ''[[Blues for Pyttsan Jespersens pårørende]]'' fra 1973. De spilte også inn ''[[Sanger fra gutterommet]]'' hjemme hos Bjørnstad i 1972, men platen ble først utgitt i 2016. Paus introduserte ham til [[Kristiania-bohemen]] og bad ham lese [[Hans Jæger]], og gav ham ideen til platen ''[[Leve Patagonia]]'' der Paus bidro i rollen som Jæger.<ref>«[https://www.nettavisen.no/kultur/--folk-som-bor-ved-havet-blir-sa-inderlig-betatt-av-seg-selv/3422783378.html – Folk som bor ved havet blir så inderlig betatt av seg selv]»</ref> På platen bidro også [[Cornelis Vreeswijk]] og [[Lill Lindfors]]. Derfra er også hans mest kjente sang, «Sommernatt ved fjorden», sunget av [[Ellen Westberg Andersen]].

Senere har Bjørnstad samarbeidet med gitaristen [[Terje Rypdal]], bassisten [[Arild Andersen]], trommeslageren [[Jon Christensen]] og den amerikanske cellisten David Darling. Han har spilt inn mer enn 50 plater, blant annet på selskapene [[Universal]], [[Kirkelig Kulturverksted]] og [[ECM (plateselskap)|ECM]]. Bjørnstad har gitt ut plater med bl.a. [[Anneli Drecker]], [[Kristin Asbjørnsen]], [[Kari Bremnes]], [[Lill Lindfors]], [[Randi Stene]], [[Lynni Treekrem]], [[Frøydis Armand]], [[Stavangerensemblet]], [[Anders Wyller]], [[Per Vollestad]] og [[Ole Paus]]. Han er internasjonalt kjent for sine Universal- og ECM-utgivelser, deriblant ''The Sea'', duo-innspillingene med David Darling og [[Terje Rypdal]], ''Grace'', med bl.a. Anneli Drecker, [[Bendik Hofseth]] og Trilok Gurtu, ''Floating'' med bassisten [[Palle Danielsson]] og perkusjonisten [[Marilyn Mazur]], som gikk til topps på jazz-listene i Tyskland, solo-trippelalbumet ''Rainbow Sessions'' og ECM-albumet ''The Light'', med Randi Stene og [[Lars Anders Tomter]], som fikk tidsskriftet Gramophone til å sammenligne Bjørnstads sanger med [[Leonard Cohen]]s. 

Han har i de senere år{{Når}} et omfattende samarbeid med den svenske cellisten Svante Henryson. Bjørnstad skrev prologen til både Molde International Jazzfestival i 2007 og Bjørnsonfestivalen i 2008. Han fikk i oppdrag av [[Norge 2000]] å skrive tusenårsoratoriet ''Himmelrand'', der han brukte tekster av lyrikeren [[Stein Mehren]]. Han skrev bestillingsverket «Coastlines» for Canal Street-festivalen i Arendal i 2007 og «Hvalenes Sang» for Vestfoldfestspillene i 2009. Hans musikk er mye brukt av film-regissører, bl.a. av [[Ken Loach]] og [[Jean-Luc Godard]]. Som pianist har han turnert over hele verden, og gjestet jazzfestivalene i bl.a. Montreal, Shanghai, Taipei, Roma, Nancy, Frankfurt, Leipzig, London, Molde og Kongsberg.

På 2000-tallet ga Bjørnstad ut ECM-albumene [[Life in Leipzig|''Life in Leipzig'']] (med Terje Rypdal), ''[[Remembrance]]'' (med Tore Brunborg og Jon Christensen), [[Night Song|''Night Song'']] (med [[Svante Henryson]]), [[Vindings Music|''Vindings Music'']] og [[La Notte|''La Notte'']]. Han komponerte også to større verk for kor, solist og ensemble. ''[[Soloppgang/Sunrise]]'' ble urfremført i en fullsatt Universitetets Aula i Oslo i 2011, og ble også hyppig fremført av forskjellige ensembler i forbindelse med Munch-jubileet i 2013. [[A Passion For John Donne|''A Passion For John Donne'']], med tekster av [[John Donne]], ble uroppført på [[Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival]] i 2012, og innledet Bjørnstads samarbeid med saksofonisten og sangeren [[Håkon Kornstad]], som Bjørnstad også brukte som solist på oratoriet [[Sanger om tilhørighet|''Sanger om tilhørighet'']]. Verket ble urfremført i [[Nidarosdomen]] sommeren 2014, under [[Olavsfestdagene]]. Høsten 2014 spilte Bjørnstad sammen med Terje Rypdal for mer enn 50''&nbsp;''000 tilhørere på en utendørskonsert på Jarasum internasjonale jazzfestival i [[Korea]].

Våren 2015 spilte Bjørnstad inn et nytt album med Ole Paus. Albumet fikk tittelen ''Frolandia''.  

Frem mot 2020 ga Bjørnstad ut flere album som solo pianist. I 2015 ga han ut de to albumene ''Shimmering'' og ''Images'', og i 2019 kom solo-albumet ''The World I Used To Know'', som han hadde spilt inn i [[Abbey Road Studios]]' berømte Studio 2. Albumet ble lansert av Grappa parallelt med at Bjørnstad markerte sitt femtiårsjubileum som musiker med to utsolgte konserter i Den norske Opera. Den første konserten ble også filmet og vist på NRK. 

Bjørnstads siste ECM-utgivelse er ''A Suite Of Poems'' med Anneli Drecker og Lars Saabye Christensen i 2018. I 2018 kom også platen ''Hun som kjenner tristheten ved ting'' (Grappa) med vokalisten [[Eva Bjerga Haugen]], og tekster av forfatter [[Kjersti Annesdatter Skomsvold]]. 

I april 2020 lanserte Grappa albumet ''The Personal Gallery'' med fiolinisten [[Guro Kleven Hagen]]. Senere samme år ga selskapet Lawo ut albumet ''Lofotoratoriet'' med blant andre [[Marianne Beate Kielland]]. Operaen ''Flagstad – an Opera'', med libretto av Einar Björge, ble gitt ut på dvd og cd (Simax) i mars 2021. Utgivelsen var et opptak fra generalprøven på [[Den Norske Opera & Ballett|Den norske Opera]] i november 2020, som fant sted bare timer før Operaen ble stengt ned på grunn av korona. Sopranen [[Birgitte Christensen]] synger hovedrollen som [[Kirsten Flagstad]] i dette verket.

=== Litteratur ===
Som forfatter debuterte Bjørnstad i [[1972]] med diktsamlingen ''Alene ut''. Han har siden utgitt om lag 30 bøker, blant annet [[dikt]], [[roman]]er og [[biografi]]er. Blant hans tidligste romaner er ''Pavane'' og ''Bingo – en dyd av nødvendighet'' de mest kjente. Hans roman ''Oda!'' om malerinnen [[Oda Krohg]] er fortsatt regnet som et referanseverk om Kristianiabohemen, ved siden av hans store biografi om [[Hans Jæger]].{{tr}} ''Historien om [[Edvard Munch]]'' fikk stor oppmerksomhet og anerkjennelse i Danmark, England og Tyskland.{{tr}} Kritikk høstet imidlertid hans dokumentarroman om [[Edvard Grieg]], ''G-moll-balladen'', ettersom Bjørnstad blant annet  lanserte teorier om uutgitte brev.<ref>Literaturkritik – Fiktion und Fakten. Zu Ketil Bjørnstads ''Ballade in g-moll''. I: Christensen, Mogens et al. (1997): ''Die Gratulanten kommen – Edvard Grieg zum 150. Geburtstag.'' Deutsche Hochschulschriften, bd. 814. Egelsbach Frankfurt/Main Washington: Verlag Hänsel-Hohenhausen. ISBN 3 89349 814 1, s. 73-76</ref> Men boken ble samtidig hyllet av Rüdiger Görner i ''[[Frankfurter Allgemeine Zeitung]]'', som skrev at «Intet biografisk emne kunne vært grundigere utforsket enn i Bjørnstads roman». I den danske avisen ''[[Politiken]]'' skrev Michael Bonnesen at boken var skrevet «med nesten uhyggelig presisjon i psykologisk innsikt» og dessuten «spennende som en kriminalroman».{{tr}}
 
Blant Bjørnstads viktigste skjønnlitterære bøker må nevnes den kritikerroste ''Villa Europa'' og ''Victor&nbsp;Alveberg''-trilogien, som består av romanene ''Drift'', ''Drømmen om havet'' og ''Veien til Dhaka''. Med ''Nåde'' fra 1998 vant han [[Riksmålsforbundets litteraturpris]]. Samme år skrev han den satiriske fotball-boken ''Reisen til Gallia'' sammen med [[Ole Paus]]. Senere utga Bjørstad millennium-trilogien ''Fall'', ''Ludvig Hassels tusenårsskifte'' og ''Tesman''. Bjørnstad har dessuten skrevet de psykologiske thrillerne ''Det Personlige Motiv'' og ''Skumringsmulighetene''. Sistnevnte foregår i skjærgården utenfor [[Tvedestrand]], der Bjørnstad selv bodde i 1970- og 1980-årene, før han flyttet til Paris og deretter tilbake til Oslo. 

Bjørnstad vant også flere priser for trilogien om den unge pianisten Aksel Vinding. Den består av romanene ''Til Musikken'', ''Elven'' og ''Damen i Dalen''. Bjørnstad hadde sitt skjønnlitterære gjennombrudd i Tyskland på forlaget Suhrkamp/Insel med ''Vindings Spiel'' (''Til Musikken'') i 2006. Da Tysklands mest innflytelsesrike kritiker Elke Heidenreich omtalte romanen som «en perfekt bok» i sitt berømte ''Lesen!''-program for den tyske TV-kanalen [[ZDF]], gikk den rett inn på ''[[Der Spiegel]]''s bestselgerliste. Boken ble også Bjørnstads litterære gjennombrudd i Frankrike, og ble tildelt «Prix des Lecteurs» for 2008. Trilogien om Aksel Vinding har fått strålende kritikker i mange land, og ''Til Musikken'' ble lansert på engelsk i 2009, der den i 2010 ble nominert til [[The Independent Foreign Fiction Prize]].

I de tre romanene ''[[De Udødelige (roman)|De Udødelige]]'', ''[[Verdens Ende (roman)|Verdens Ende]]'' og ''[[Ensomheten (roman)|Ensomheten]]'' går Bjørnstad tematisk videre fra ''Millennium''-trilogien og drøfter det moderne menneskets forutsetninger i sin egen samtid. ''Frankfurter Allgemeine Zeitung''s anmelder Klaus Birnstiel skrev i en begeistret anmeldelse at ''De Udødelige'' var «en stor roman» som ville vokse i erindringen. I Norge skapte boken debatt og ble trykket i flere opplag.

''Drømmemesteren'' (2011) er en biografi om maleren [[Bendik Riis]], som ble umyndiggjort og levde store deler av sitt liv på forskjellige institusjoner. I 2014 kom ''[[Veien til Mozart (roman)|Veien til Mozart]]'', som i tillegg til å være en empirisk [[Wolfgang Amadeus Mozart|Mozart]]-biografi også er en selvbiografi om forfatterens oppvekst i Oslo i 1960- og 1970-årene. Boken fikk unisont positive anmeldelser i norsk presse, og ble solgt til forlagshuset Suhrkamp/Insel i Berlin. 

Bjørnstad lanserte i 2015 første bind av roman-sekstetten [[Verden som var min|''Verden som var min'']]; boken fikk tittelen ''Sekstitallet''. Sekstetten utgjør et erindringsverk i romans form om tiårene fra sekstitallet frem til i dag. ''Sekstitallet'' ble både en kritiker- og salgssuksess. ''Syttitallet'' kom ut året etter, og deretter ''Åttitallet, Nittitallet, Tyvetallet'' og ''Siste Tiåret'', som ble lansert i 2020. Serien har samlet solgt{{Når}} i nærmere {{formatnum:200000}} eksemplarer (Aschehoug forlag). «Dette er virkelig en eventyrlig reise», skrev anmelderen [[Guri Hjeltnes]] i VG. De første bøkene ble også oversatt til tysk, og fikk stor oppmerksomhet i den tyskspråklige litteraturverdenen. I ZDF skrev Matthias Heineman at Bjørnstad er «en stor forteller». I ''Jyllandsposten'' valgte Lars-Ole Knippel ''Nittitallet'' til en av «årets beste bøker». Om ''Siste tiåret'' skrev Marius Wulfsberg i ''Dagbladet'': «En litterær bragd!» I Nettavisen skrev Tor Hammerø: «...samla er dette et storverk som vil bli stående som en bauta i Bjørnstads forfatterskap og norsk samtidslitteratur.»