Redigerer Keramikk (avsnitt)

== Historie ==

=== Generelt ===
Det har så langt ikke vært mulig å fastlå et definitivt tidspunkt for når mennesker begynte å forme og brenne leire. Men de tidligste daterte funn er fra øvre [[paleolitikum]] i [[Sentral-Europa|Sentral]]- og [[Vest-Europa|Vest-Europa]]. Fra Dolní Vĕstonice i [[Tsjekkia]] er det funnet [[Venus]]-figurer både i brent og ubrent leire som dateres til ca. 30 000 f.Kr. Noe av leiren var blandet med knust mammutbein.<ref>{{Kilde bok|tittel = Pottery Analysis, a Sourcebook|etternavn = Rice|fornavn = Prudence M.|utgiver = The University of Chicago Press|år = 1987|isbn = |utgivelsessted = Chicago and London|sider = 6-8|kapittel = }}</ref>

Det er ikke noe som tyder på at keramikkproduksjon utviklet seg på ett sted; den må ha oppstått og utviklet seg i ulike geografiske områder. Forklaringen kan ligge i en kombinasjon av påvirkningsfaktorer innenfor eksperimentering og opparbeiding av erfaring og kunnskap. Dette fordi noen av de tidligste funn av keramikk er oppbevaringsgjenstander som etterligner oppbevaringsgjenstander produsert av andre materialer, eller som er dekorert med mønster som etterligner andre materialer, for eksempel stråmønster fra en vevd kurv på keramikk. Det er trolig mange sammenfallende årsaker til at keramikk oppsto, som konsekvens av eksperimentering og opparbeidelse av kunnskap og praktisk erfaring. I før-keramisk [[Neolittisk tid|neolitikum]] er det funnet lagringskar som er brent på stedet, og det er ikke usannsynlig at dette kan være en forløper til senere bærbare kar.<ref name=":2">{{Kilde bok|tittel = Pottery Analysis, a Sourcebook|etternavn = Rice|fornavn = Prudence M.|utgiver = The University of Chicago Press|år = 1987|isbn = |utgivelsessted = Chicago and London|sider = 8-10|kapittel = }}</ref><ref name=":0" />

Oftest settes utvikling og økt keramikkproduksjon i forbindelse med neolitikum, og da særlig med overgangen fra [[jakt]] og [[fangst]] til bofasthet og [[Landbruk|jordbruk]]. Det oppstod da et økt behov for oppbevaring av tørrvarer, som for eksempel [[korn]]. Viktig å merke seg er at det er umulig å gi et klart svar på hvor og når og hvem. Fremveksten og utviklingen av keramikk skjedde over flere tusen år, på mange ulike måter, og til forskjellige tider i forskjellige områder.<ref name=":2" /><ref name=":0" />

Keramikk ble også tidlig brukt i [[arkitektur]]. I Nærøsten er det bevis for denne bruken fra ca. 7500 f.Kr. Leiren ble da blandet med kornavfall eller strå og formet til [[Tegl|teglstein]] til husbygging, eller brukt som murpuss og [[mørtel]].<ref>{{Kilde bok|tittel = Pottery Analysis, a Sourcebook|etternavn = Rice|fornavn = Prudence M.|utgiver = The University of Chicago Press|år = 1987|isbn = |utgivelsessted = Chicago and London|sider = 10|kapittel = }}</ref>

I dag benyttes mange andre materialtyper til å lage oppbevaringsgjenstander, og [[plast]] er vel den absolutt mest vanlige typen. Men gjenstander av keramikk brukes også i dag, for eksempel tegl- og [[murstein]], fliser, [[Vannledning|avløpsrør]], [[glass (materiale)|glass]] og [[glasur]], [[ildfast]] murstein og fliser, [[Smeltedigel|smeltedigler]], til [[Varmeisolasjon|isolasjon]], tennplugger, og enkelte typer eldre sikringer, [[Halvleder|halv]]- og [[superleder]]e og som slipemiddel.<ref>{{Kilde bok|tittel = Pottery Analysis, a Sourcebook|etternavn = Rice|fornavn = Prudence M.|utgiver = The University of Chicago Press|år = 1987|isbn = |utgivelsessted = Chicago and London|sider = 4|kapittel = }}</ref><ref name=":0" />

Keramikk benyttes for eksempel ved [[oljeutslipp]] til innhengning av [[Olje|oljen]] slik at den kan ledes bort fra [[skip]], havner eller [[oljeplattform]]er for destruksjon. Keramikk benyttes også av [[NASA]] som varmebeskyttelse både for [[Romfarer|romfarere]] og for [[Romferge|romfergenes]] aluminiumsramme, som må tåle varme på opptil 1600 °C når fergen returnerer til jordens atmosfære.<ref name=":0" />

=== I Norge ===
De tidligste kjente funn av norsk keramikk (av leire) er fra [[Neolittisk tid|yngre steinalder]]. Det er gjort noen funn av skår som kan være fra [[Paleolitikum|eldre steinalder]], men dette har ikke blitt bekreftet. Det er gjort funn av keramikk både på boplasser og i graver, og noe sjeldnere i depoter. Keramikktypene vi kjenner til fra steinalderen i Norge er for eksempel: kam-, [[Traktbegerkulturen|traktbeger]]-, [[Klokkebegerkulturen|klokkebeger]]-, og [[Kjelmøya|Kjelmøy]]-keramikk. Det var ikke uvanlig at leiren ble blandet ut, altså magret, med for eksempel knust stein eller organisk materiale. Leiren kunne til og med bli blandet med asbest, og asbestkeramikk kjenner vi til fra [[Bronsealderen i Norge|bronsealder]].<ref>{{Kilde bok|tittel = Norsk arkeologisk leksikon|etternavn = Østmo|fornavn = Einar|utgiver = Pax Forlag AS|år = 2005|isbn = |utgivelsessted = Oslo|sider = 203-206|kapittel = |redaktør2-etternavn = Hedeager|redaktør2-fornavn = Lotte}}</ref>

Det ble også produsert keramikk i Norge både i bronsealder og [[Jernalderen i Norge|jernalder]]. En spesiell norsk type leirkar er ''bulevaser''. De utmerker seg ved å ha tynne vegger og teknisk høy kvalitet. I [[merovingertiden]] stopper produksjonen av blant annet ''spannformede'' leirkar. Det er få funn av keramikk fra [[Vikingtiden i Norge|vikingtiden]], og gjenstandene er som regel importert. Mye er funnet rundt handelsplasser, for eksempel i [[Kaupang]]. Keramikken som er funnet ved Kaupang dateres fra sent åttende til sent niende århundre e.Kr.<ref>{{Kilde bok|tittel = Norsk arkeologisk leksikon|etternavn = Østmo|fornavn = Einar|utgiver = Pax forlag AS|år = 2005|isbn = |utgivelsessted = Oslo|sider = 207-213|kapittel = |redaktør2-etternavn = Hedeager|redaktør2-fornavn = Lotte}}</ref>