Redigerer Keiserriket Nikea (avsnitt)

== Historie ==
=== Opprettelse ===
I [[1204]] flyktet den bysantinske keiser [[Alexios V Dukas]] fra Konstantinopel etter vestlige korsfarere invaderte byen på jakt etter rikdommer som kunne plyndres. [[Teodoros I Laskaris]], svigersønn av keiser [[Alexios III Angelos]], ble utropt som ny keiser, men han flyktet også, og da til byen [[Nikea]] (i dag kalt for [[İznik]]) i [[Bitynia]], da han innså at situasjonen i Konstantinopel var håpløs.

[[Det latinske riket]], som ble etablert av [[korsfarer]]ne i Konstantinopel, hadde dårlig kontroll over det store området til det tidligere bysantinske riket, og de bysantinske etterfølger statene sprang opp i [[Despotatet Epirus|Epirus]] og [[Trebizond-riket|Trebizond]] foruten også Nikea, skjønt Trebizond hadde brutt ut som en uavhengig stat noen uker før Konstantinopel falt. Nikea var derimot det nærmeste til det latinske riket og var i best posisjon til å forsøke å gjenetablere Det bysantinske riket.

Theodor I Laskaris var ikke umiddelbart suksessfull da han ble beseiret ved Poemanenum og Prusa (i dag [[Bursa]]) i [[1204]], men han var i stand til å erobre det meste av nordvestlige [[Anatolia]] etter at den latinske keiser [[Balduin I av Konstantinopel|Balduin I]] måtte forsvare seg mot [[Bulgarias historie|bulgarsk]] invasjoner fra [[Kalojan av Bulgaria|Kalojan]]. Theodor I Laskaris beseiret også en hær fra Trebizond foruten å slå tilbake andre mindre rivaler, noe som gjorde han styrte den mektigste av etterfølgerstatene. I 1206 proklamerte han seg som keiser i Nikea.

Tallrike våpenhviler og allianser ble dannet og brutt over de neste få årene da de bysantinske etterfølgerstatene, det latinske rike, bulgarerne, og [[seldsjukkene]] i [[Konya|Ikoniom]] (hvis områder grenset til Nikeas) kjempet mot hverandre. I [[1211]] beseiret Theodor I Laskaris ved Antiokia ved Maeander i [[Karia]] en betydelig invasjon fra seldsjukkene som ble støttet av Alexios III for selv å komme tilbake til makten. Tapene ved Antiokia førte imidlertid til et nederlag mot det latinske riket ved elven Rhyndakos og tapet av det meste av [[Mysia]] og kysten av [[Marmarahavet]] i den påfølgende ferdsavtalen ved Nymphaeum. Nikea ble kompensert for dette tapet av land da det i 1212 ved at dødsfallet til [[David Komnenos]] gjorde det mulig å annektere hans land i [[Paflagonia]].<ref> Abulafia & McKitterick (1999), s. 547.</ref>

Theodor I Laskaris forsøkte å validere sitt krav til keisertronen ved å utnevne en ny [[Den økumeniske patriark av Konstantinopel|patriark av Konstantinopel]] i Nikea. I [[1219]] giftet han seg med prinsesse [[Marie de Courtenay]] (død 1228), datteren av keiserinne [[Jolanda av Flandern|Jolanda]] av det latinske riket, men han døde i [[1222]] og ble etterfulgt av sin svigersønn [[Johannes III Dukas Vatatzes]]