Redigerer Keiserbyen (avsnitt)

==Etableringen av Keiserbyen==
Under [[Yuan-dynastiet]] var Beijing kjent under navnene Khanbaliq eller Dadu, og dens keiserby var rett og slett sentrum i byen. I [[1368]] erobret Ming-dynastiet Dadu, og endret byens navn til Beiping, samtidig som de gjorde en annen by, [[Nanjing]], til sin hovedstad. Ettersom Dadus keiserby var blitt skånet fra kamphandlinger hadde den overlevet Mingstyrkenes erobringskrig. Men i [[1369]] forordnet [[Hongwu-keiseren]] at den skulle jevnes med jorden.

I [[1370]] ble Hongwu-keiserens fjerde sønn, [[Yongle-keiseren|Zhu Di]], gjort til prins av Yan, og tok sete i Beiping. I [[1379]] bygde han seg et palass inne i det område som hadde vært keiserbyen under Yuan-tiden.  

I [[1399]] gjorde Zhu Di statskupp og besteg keisertronen som [[Yongle-keiseren]] i [[1402]]. I [[1403]] endret han Beipings navn til Beijing («den nordlige hovedstad»), og i [[1406]] fremla han plan om å flytte hovedstaden til Beijing, det vil si ikke bare at byen skulle være én hovedstad av to, men at den skulle være alene hovedstad – Nanjing skulle miste denne status. 

I [[1416]] begynte byggingen av [[Den forbudte by]], og man kopierte da i stor grad de eksisterende palasser i [[Nanjing]]. Dette nye keiserlige palassområde fikk sin plassering noe øst for det tidligere Yuan-palasset, av ''[[feng shui]]'', grunner: Yuan-palasset skulle havne i «hvit tiger»- (eller «drep»-) posisjon. Også av ''feng shui''-grunner ble jord- og steinmassene som ble fjernet for å anlegge den vannfylte vollgraven rundt Den forbudste by benyttet til å anlegge en høyde rett nordenfor, [[Jingshanparken|Jingshanhøyden]]. 

Selve Keiserbyens grenser ble så trukket slik at de omfattet innsjøene [[Zhongnanhai|Nanhai, Zhonghai]] og [[Beihai-parken|Beihai]] og et betydelig område hinsides dem.