Redigerer Kattateateret (avsnitt)

==Historie==
Teatergruppen på Oslo katedralskole startet som en underavdeling av [[Kattuglen]]. I begynnelsen opptrådte skuespillerne kun på samfunnsmøtene til Kattuglen. I arkivet i [[Oslo katedralskoles bibliotek|Kattas bibliotek]] kan man finne ''Bestemmelser og love for skuespillerne i samfundet'' fra [[1871]]. Der står to paragrafer:<blockquote>''§1. Direktøren kan fratage en, som har vist seg uefterettelig, hans rolle og give den til en anden.''</blockquote><blockquote>''§2. Direktøren vælger to af medlemmerne til i fellesskab med sig selv at udvælge stykker og rollerne.''</blockquote>I [[1929]] ble det laget en teaterlov hvor det i formålsparagrafen het:<blockquote>''Teaterets oppgave er å høine åndsnivået blandt samfundets medlemmer og skolens gymnasiaster for øvrig, samt å gi dem forståelsen av den moderne teaterkunst. Farser, skjemtekomedier og revyer er utelukket fra repertoaret.''</blockquote>Det tok likevel ikke lang tid før denne paragrafen ikke lenger ble fulgt. Snart ble det satt opp komedier, og utover i [[1950-årene]] var det stemning blant elevene for å sette opp [[revy]]. Skoleadministrasjonen påla dem imidlertid å sette opp teater i stedet. Et kompromiss ble inngått, og elevene fikk lage en [[kabaret]] der det meste av materialet var skrevet av elevene selv.

Utover i 1960-årene ble det igjen satt opp mer seriøst teater. [[ELI-prisen]], en årlig konkurranse for beste skoleteater oppkalt etter den tidligere Kattateateret-skuespilleren [[Eli Skolmen Ryg]], var en viktig drivkraft for skoleteateroppsetningene, og hevet nivået på produksjonene.

Mot slutten av 1960-årene og gjennom 1970-årene ble stykker med politisk innhold mer vanlig, ofte fra dramatikere med [[sosialist]]isk tilknytning. Det er verdt å merke seg det radikale og nyskapende i ''Hittegods, en collage'' fra 1967, altså ett år før [[Mai 1968|studentopprøret mai 1968]]. 

Frem til slutten av 1980-tallet ble forestillingene til Kattateateret spilt i skolens ulike gymsaler. Men i 1988 ble skolens nye festsal innviet. Den lå i fjerde etasje, der det tidligere hadde vært gymsal for piker. Fra 1988 frem til skolen fikk ny aula, ble alle forestillingene spilt i festsalen.

Da 1990-årene nærmet seg begynte Kattateateret for alvor å bli større, både i antall publikummere og medlemmer. ''Doktor Faustus'' i 1993 ble på mange måter en minneverdig oppsetning med ville ideer og en stor produksjon. Hele seks av skuespillerne kom senere inn på [[Teaterhøgskolen]], og flere andre i produksjonen fortsatte med teater som levevei etter sine år i Kattateateret. Instruktøren dette året var [[Frank Totino]], en [[Canada|kanadier]] fra teatergruppa ''[[Loose Moose Theatre]]'' som er kjent for å ha utviklet [[teatersport]]. Han var tilfeldigvis innom Oslo med seilbåten sin, men teatersjefene fikk overtalt ham og familien til å ankre seilbåten sin opp på [[Aker Brygge]] for å bli i Oslo høsten og vinteren igjennom for å jobbe med Kattateateret. Dette til tross for språkbarrièren. 

Mot slutten av 1990-årene ble stykkene mindre politiske og mer lekne. Rundt årtusenskiftet går stykkevalget mer i den klassiske retningen, eksempelvis mye av [[Shakespeare]]. I de senere årene har det blitt gjort poeng ut av å frigjøre seg litt fra det tradisjonsbundne teateret og heller se nye veier. Dette vises i stykkevalg som ''[[A Clockwork Orange]]'' og ''[[Jungelboken]]''.