Redigerer Katharina de’ Medici (avsnitt)

== Liv og virke ==
Katharina ble født i Medici-palasset i Firenze; men tre uker senere var begge foreldrene døde. Pave [[Leo X]] tilhørte selv Medici-familien, og fikk spedbarnet hentet til [[Roma]], der hun vokste opp hos sin fars søster Clarice Strozzi (1489–1528), pave Leos niese, som selv fikk ti barn i sitt ekteskap. I 1523 kom nok en Medici på pavestolen, [[Clemens VII]].<ref>[https://www.canjurol.com/pdfs/DrGordetsky.pdf J. Gordetsky m.fl.: ''The «infertility» of Catharine Medici]</ref>

I 1533 ble den 14 år gamle Katharina giftet bort av pave Clemens, som del av en strategisk [[allianse]] mellom [[Italia]] og Frankrike. Brudgommen var Henrik II av Frankrike, nesteldste sønn av [[Frans I av Frankrike|Frans I]] og [[Claude av Frankrike|dronning Claude]]. «''Jeg fikk piken uten noen [[medgift]]!''» klaget hennes opprørte svigerfar da pave [[Paul III]] nektet å betale medgiften pave Clemens hadde fristet med.<ref>[https://www.touraineloirevalley.co.uk/catherine-de-medici-and-the-chateau-of-chenonceau/ Slottet Chenonceau]</ref>

Under den franske versjonen av navnet sitt, Catherine de Médicis,<ref>Fransk uttale: [katʁin də medisis]</ref> var hun dronninggemalinne som hustru av Henrik II fra 1547 til 1559. Han var nært knyttet til sin 20 år eldre elskerinne, enken [[Diane de Poitiers]], som øvet stor innflytelse over ham. I 1552 konstituerte han likevel Katharina til regent mens han var opptatt med [[beleiringen av Metz]]. Hennes innsats ble også rost etter den spanske seieren ved [[Saint-Quentin]] i [[Picardie]] i 1557<ref>[https://www.britannica.com/biography/Catherine-de-Medici «Catherine de Medici», ''Britannica]</ref> som fikk kong [[Filip II av Spania]] til å bygge slottet [[El Escorial]].<ref>[https://www.rct.uk/group/439/content/other-16th-century-conflicts/battle-of-saint-quentin-1557-s-qvintino «Slaget ved St. Quentin»]</ref>

Katharina tegnet selv påbygg til flere slott, som [[Tuileriene]] og det som regnes som hennes mesterverk, slottet Chenonceaux<ref>[https://www.britannica.com/biography/Catherine-de-Medici «Catherine de Medici», ''Britannica]</ref> som hun tok beslag i etter sin manns død; slottet tilhørte hans elskerinne Diane.<ref>[https://www.touraineloirevalley.co.uk/catherine-de-medici-and-the-chateau-of-chenonceau/ Slottet Chenonceau]</ref>

Henriks død sendte Katharina inn på den politiske arena som mor til den skrøpelige femten år gamle sønnen [[Frans II av Frankrike|Frans II]]. Da han døde i 1560, ble hun regent på vegne av sin ti år gamle sønn [[Karl IX av Frankrike|Karl IX]] og fikk omfattende makt. Etter at Karl IX døde i 1574, spilte Katharina en nøkkelrolle i styret til sin tredje sønn, [[Henrik III av Frankrike|Henrik III]]. Han gjorde seg uavhengig av hennes råd først de siste månedene hun levde.<ref>[http://www.bbc.co.uk/history/historic_figures/de_medici_catherine.shtml Catherine de Medici (1519-89)], ''BBC History</ref>

Katharinas tre sønner styrte i en tid da bortimot konstant religionskrig og [[borgerkrig]] herjet i Frankrike. Problemene monarkiet sto overfor, var komplekse og utfordrende, men Katharina greide å opprettholde monarkiet og få statsinstitusjonene til å fungere selv på et minimalt nivå. I starten inngikk hun kompromisser med de opprørske [[Protestantisme|protestantiske]] [[Hugenotter|hugenottene]], men forstod aldri hva som drev deres reformbevegelse. Senere gikk hun over til å forfølge dem.<ref>Knecht, R. J. (1998): ''Catherine de' Medici''. London and New York: Longman,. ISBN 0-582-08241-2, s. 272.</ref> Hun klandres for forfølgelsen av hugenottene som kulminerte i [[Bartolomeusnatten]] i 1572, hvor tusenvis ble myrdet i hele Frankrike.<ref name="nndb">[http://www.nndb.com/people/100/000091824/ Catherine de Medici], NNDB</ref> Bevis for hennes hensynsløshet finnes i brevene hennes.<ref>Knecht, R. J. (1998): ''Catherine de' Medici'', s. 272. For et sammendrag av bølgegangene i Katharinas historiske omdømme, se forordet til R. J. Knechts biografi ''Catherine de' Medici'', 1998: xi–xiv.</ref> 

Virkningen av borgerkrigene begrenset alltid makten hennes, så hennes politikk kan forstås som desperate grep for å holde Valois-monarkiet på tronen for enhver pris, og hennes støtte til kunstartene som et forsøk på å glorifisere et monarki med prestisje og omdømme i fritt fall.<ref>Sutherland, N. M. (1966): ''Catherine de Medici and the Ancien Régime''. London: Historical Association, OCLC [http://worldcat.org/oclc/1018933 1018933], s. 20</ref><ref>Frieda, Leonie (2005): ''Catherine de Medici''. London: Phoenix, ISBN 978-0-06-074492-2, s. 454–455.</ref> Uten Katharina er det usannsynlig at hennes sønner hadde blitt sittende som konger.<ref>Sutherland, N. M. (1966): ''Catherine de Medici and the Ancien Régime'', s. 26.</ref>