Redigerer Katalansk (avsnitt)

==Historie==
[[Fil:Homilies d'Organya.jpg|left|thumb|Dokumentet ''Les Homilies d'Organyà'']]
Katalansk oppsto på [[800-tallet]] som en variant av [[vulgærlatin]] på den østlige sida av [[Pyreneene]]. Språket kan sies å ha vært en variant av [[oksitansk]] (eller vestromansk) den første tida. De første kjente tekstene som er skrevet på katalansk, stammer fra [[1100-tallet]], og er fragmenter av den katalanske versjonen av [[Forum Iudicum]] og dokumentet ''Les Homilies d'Organyà''.<ref name="gencat" />

Som et resultat av den katalanske [[Reconquista|gjenerobringa]] av [[Al-Andalus]] sørover og vestover, som varte i flere hundre år fram til slutten av [[1400-tallet]], spredte språket seg til hele dagens Catalonia, Balearene og Valencia. På [[1500-tallet]], i den valensianske gullalderen, nådde katalansk sitt kulturelle høydepunkt.

Etter [[Pyreneene-traktaten]] forbød kong [[Ludvig XIV av Frankrike]] bruk av katalansk i alle offisielle dokumenter i det som i dag er [[Nord-Catalonia]]. Siden den gang har ikke katalansk hatt offisiell status i den katalansktalende franske regionen. 10. desember [[2007]] godkjente styret i regionen at katalansk er et av Nord-Catalonias språk, og vil arbeide for at det skal brukes i utdanning og i sosial sammenheng.

På begynnelsen av [[1700-tallet]], under [[Filip V av Spania|Filip V]], ble katalansk forbudt også i de spanske territoriene. Det var ikke før [[Renaixença|Renaixença-perioden]] at språket igjen ble viktig. På begynnelsen av [[1900-tallet]] ble katalansk gjeninnført som undervisnings- og administrasjonsspråk. En viktig pådriver for dette var filologen [[Pompeu Fabra]].

Under [[Franco]]s diktatur (fra [[1939]] til [[1975]]) ble bruken av spansk framfor katalansk promotert. Bruken av katalansk i offentlige institusjoner og arrangementer ble forbudt. Det var ikke offisielt forbudt å snakke katalansk i det private liv eller i handel, men all reklame og alle skilter måtte være på spansk, det samme måtte all skriftlig kommunikasjon i næringslivet. Språket fortsatte å bli brukt blant folk i uformelle sammenhenger, og mange barn lærte det av foreldrene sine og snakka det hjemme. Mot slutten av regimet ble enkelte folkloriske og religiøse feiringer på katalansk tolerert. Katalansk var forbudt i massemedia, men ble tillatt fra tidlig i [[1950-årene]] i teatre. Det ble imidlertid gitt ut publikasjoner på katalansk på ulovlig vis under hele regimet.

Etter Francos død i 1975 og gjeninnføringa av demokratiet økte bruken av katalansk. Det ble gitt subsidier fra staten, og språket begynte igjen å bli brukt i politikken, i utdanning og i media. Mange tv-kanaler, radiokanaler og aviser er i dag katalanskspråklige.