Redigerer Kasus (avsnitt)

== Kasus i dagens norsk ==
I moderne norsk bøyes personlige pronomen i [[nominativ]], [[akkusativ]] og [[genitiv]], selv om de to førstnevnte oftest kalles «subjektsform» og «objektsform». Eksempelvis heter det ''Jeg spør deg'' og ''Du spør meg''. Imidlertid er skillet mellom noen av formene forsvinnende; det er ikke lenger en selvfølge å bruke «ham», «henne» og «dem» som akkusativsform av «han», «hun» og «de».

Enkelte dialekter praktiserer fortsatt bruk av [[dativ]]. I standard østlandsk har visse retningsbetegnende adverb og substantivet «hjem» en akkusativ og en dativ/[[lokativ]]-form i tillegg til grunnformen. Sistnevnte brukes i dativ/akkusativ betydning: «Jeg går hjem/ned/opp/inn/ut/bort» (grunnform), «Jeg går hjemom/nedenom/oppom/innom/utenom/bortom» (akkusativ) og «Jeg er hjemme/nede/oppe/inne/ute/borte» (dativ/lokativ).{{tr}} Ellers finnes det mange gamle kasusuttrykk som har overlevd i frosset tilstand, som preposisjonsuttrykk med «til» (genitiv) eller «av» (dativ): ''Til sjøs'', ''Gå mann av huse'', ''Tatt av dage''.

Ifølge språkeksperten [[Per Egil Hegge]] finnes det også en frossen [[vokativ]]form (tiltaleform) i norsk, nemlig «folkens», for eksempel «hei, folkens», altså i henvendelser eller tiltale.<ref>{{Kilde www |url=http://tux.aftenposten.no/spraak/spraak?action=question&id=1279 |tittel=Per Egil Hegges språkspalte i Aftenposten 01.10.2004 (lest 01.11.2015) |besøksdato=2015-11-01 |arkiv-dato=2016-03-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160305034352/http://tux.aftenposten.no/spraak/spraak?action=question&id=1279 |url-status=død }}</ref>