Redigerer Karsten Alnæs (avsnitt)

== Arbeid ==
{{Objektivitet-seksjon}}
Karsten Alnæs er utdannet [[cand. philol.]] med [[hovedfag]] i [[nordisk]]. Han debuterte som forfatter i [[1975]] med novellesamlingen ''Veps'' og slo igjennom med ''Felttoget'' i 1976. Alnæs’ forfatterskap rommer historiske [[roman]]er, [[fagbøker]], [[barnebøker]] og romaner med handling fra lokalmiljøer i hovedstaden, fra sjøfart og klippfiskmiljøer fra Vestlandet og fra [[Spania]], [[Bosnia]] og andre land.

Mange av bøkene hans tar utgangspunkt i krigens brutalisering av menneskene. I debutsamlingen skildrer Alnæs barns møte med krigen. Året etter ga han en skildring av vold og terror mot sivilbefolkningen i den prisbelønte romanen ''Felttoget''. Denne ble fuløgt opp med tre romaner om nødsårene i Norge 1807-1814, ''Havherre og sjøtrell'' (1978), ''Flyktende kongers følge'' (1982) og ''Grevens tid'' (2011), da britene gjennomførte en [[Kontinentalblokaden|blokade av Norge]] som førte til økonomisk krise, sult og hungersdød.

I romanen ''Sabina'' (1994) er det satt søkelys på drivkreftene i og følgene av jødehatet før og under den andre verdenskrigen med utgangspunkt i psykoanalytikeren [[Sabina Spielrein]]s skjebne.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Evensberget, Snorre  | utgivelsesår = 2000 | tittel = Litterært leksikon: personer og verk i verdenslitteraturen | isbn = 8272012618 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Stenersen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013060405004 | side = }} </ref>

Antikrigsperspektivet og kampen for de tapende i samfunnet er belyst i ''En fremmed'' (2002), der handlingen er lagt til [[den spanske borgerkrig]]. Skuddene som utløste [[den første verdenskrig]], og særlig de unge sosiale taperne som sto bak attentatet, er skildret i ''Ikke dø, Sophie'' (2009).

Alnæs har også skildret ulike sider av bymiljøet på Oslo øst i 1950-årene i ''Kjempesmell og blå dager'' (1981), av fattigdom og underverden i Kristiania omkring 1906 i ''Trollbyen'' (1992), av fødebyen [[Hønefoss]] i den selvbiografiske romanen ''Bakenfor alle farger'' (2008), og av [[Barcelona]] og [[Lisboa]] i sine to litterære vandringer gjennom gatene i disse byene. Språket i bøkene hans avspeiler de miljøene han skildrer. Han har skrevet på dialekt fra Oslo øst og på nynorsk i en barnebok som skildrer bygder og mennesker på Vestlandet. Forøvrig skifter han mellom moderat riksmål og radikalt bokmål og fargesetter menneskene gjennom de ord og uttrykk han lar dem bruke. 

I sine historiske verk er Alnæs ser han historien nedenifra og skriver om folks hverdagsliv. Han er dessuten berømmet for sine skjønnlitterære grep og sin evne til å gjøre historien levende og nær. Han mottok [[Sverre Steen-prisen]] for sin evne til historisk popularisering i 2002, da med utgangspunkt i ''Historien om Norge'' i fem bind (1996-2000). Disse bøkene ble også bearbeidet for filma og [[Historien om Norge|sendt i 16 fjernsynsepisoder på NRK]] i 2003. For disse verkene fikk Alnæs og Gyldendal forlag kritikk for å ha brutt mot god sitatskikk, ved å unngå å oppgi mange av referansene.<ref>[http://morgenbladet.no/2004/trollet_som_sprakk – Trollet som sprakk] – ''Morgenbladet'' (12. mars 2004)</ref> Senere kom ''Historien om Europa'' i fire bind, som enkelte regner som hans hovedverk. Høsten 2013 utkom ''1814 Miraklenes år'', som tar for seg begivenhetene i 1814, med vekt på drivkreftene som førte til uavhengigheten og bildet av det sosiale Norge i dette året.
 
Alnæs har arbeidet som [[lektor]] i [[videregående skole]] og undervist på [[Journalisthøgskolen]] i åtte år. Fra 1985 til 1987, og fra 1999 til 2001, var  han formann i [[Den norske forfatterforening]]. Han var dessuten [[redaktør|kulturredaktør]] i ''Dagbladet'' fra 1987 til 1991. 
 
Han har arbeidet som fast filmmedarbeider i fagtidsskriftet ''[[Film & Kino]]'' (1972-1985) og i ulike perioder vært  bokanmelder i ''[[Verdens Gang]]'', ''[[Arbeiderbladet]]'', ''[[Dagbladet]]'' og ''[[Dag og Tid]]'' og dels som spaltist i ''[[Aftenposten]]'' og ''Dagbladet''. Fra 1973 til 1976 satt han i styret for [[Norsk filminstitutt]], og var fra 2005 til 2010 styreleder for journalistutdanningen og utdanningen av bibliotekarer ved [[Høgskolen i Oslo]].  I 1960-årene arbeidet han politisk for [[Venstre]], representerte Venstre i kommunestyret i [[Nord-Aurdal]] og var formann i det lokale partilaget.

Alnæs’ bøker er blitt oversatt til flere språk. Han har vært aktiv i [[PEN International]]. Han har vært representant for Skandinavia i [[Det europeiske kulturråd]].