Redigerer Karmøy (avsnitt)

== Geografi ==
Kommunen har mange naturområder, fjell, åser, sandstrender og hauger i terrenget. [[Åkrasanden]] og [[Sandve]]sanden er to av de beste strendene på Karmøy. Kommunen har også andre strender, som [[Stavasanden]], [[Sandvesanden og Mjølhussanden]]. Høyeste topp på øya Karmøy er [[Søre Sålefjell]], 132 moh., men kommunenes høyeste punkt, [[Dyrafjellet]] (171 moh.), ligger på fastlandet rett ved grensa til Haugesund og Tysvær.

Berggrunnen består vesentlig av [[Den kaledonske fjellkjede|kaledonske]] [[grønnstein]]er som tidligere er utnyttet ved [[Visnes]] kisgruve. I sør finnes [[Skudeneshavn| Skudeneset]]-gruppen med umetamorfe, fossilførende sedimenter som er av stor geologisk interesse.<ref>Rolf B. Pedersen og John Malpas: ''The origin of oceanic plagiogranites from the karmoy ophiolite, western Norway''. Journal Contributions to Mineralogy and Petrology. Springer Berlin / Heidelberg. Volum 88, Nummer 1-2 / November 1984. Side 36-52.</ref> Fossilene daterer sedimentene til slutten av ordoviciumtiden, og kontakten med grønnsteinene og en kaledonsk, intrusiv granittisk øyegneis dokumenterer et komplett ofiolittkompleks. Tilsvarende fase av ofiolittkomplekser finnes igjen i bergenområdet og Finnmark.<ref>[[Christoffer Oftedahl]]: ''Norges geologi''. Tapir. 2. utg. 1981. ISBN 82-519-0446-3</ref>

Området bestod tidligere av sju kommuner som i 1965 ble slått sammen til Karmøy kommune. Kommunene som ble innlemmet i den nye storkommunen, var [[Torvastad]], [[Avaldsnes]], [[Stangaland]], [[Kopervik]], [[Åkra]], [[Skudenes]] og [[Skudeneshavn]].

Karmøy kommune har i underkant av 43&nbsp;000 innbyggere per. 2023, og de fleste av dem bor på øya Karmøy. Det bor ca. 33&nbsp;000 innbyggere på øya, og ca. 10&nbsp;000 innbyggere på [[Fastlands-Karmøy]].

=== Byer ===
[[Fil:Karmøy tettsteder 2005.jpg|thumb|[[Tettsted]]ene på Karmøy, slik de er avgrenset av [[Statistisk sentralbyrå]] i år 2005.]]
Karmøy har tre mindre byer, [[Kopervik]], [[Åkrehamn]] og [[Skudeneshavn]], som alle fikk sin nåværende bystatus etter vedtak i Karmøy kommunestyre i 2002. Åkrehamn er yngst av de tre byene. Kopervik fikk status som ladested i 1866 og Skudeneshavn i 1857, oppgradert til bystatus ca. 1950, men mistet den ved kommunesammenslåingen i 1965. Kommunen har drevet en desentralisert utbygging, basert på barneskolekretsene.{{tr}}

Av større [[tettsted]]er i tillegg til Kopervik, Åkrehamn og Skudeneshavn, kan nevnes [[Veavågen]], [[Norheim]] og [[Vormedal]], de to sistnevnte på fastlandssiden i kommunen. Det er i dag en tendens til større boligbygging og konsentrasjon rundt tettstedene.

På sydspissen av Karmøy ligger Skudeneshavn med en særegen og vakker trehusbebyggelse fra 1800-tallet. Den første helgen i juli arrangeres Norges største kystkulturfestival i Skudeneshavn, «[[Skudefestivalen]]», med mer enn 600 båter og 35&nbsp;000 besøkende. På Visnes, nordvest på øya, ligger de gamle kobbergruvene som i sin tid leverte kobber til [[Frihetsgudinnen]] i New York. I dag framstår stedet som et interessant museums- og rekreasjonsområde.

Også tettstedet [[Haugesund]] strekker seg langt inn i Karmøy kommune. Ifølge SSB er 10&nbsp;604 av innbyggerne i Karmøy definert som del av tettstedet Haugesund. Disse er bosatt på fastlandssiden av Karmøy (Vormedal, Norheim, Spanne og Skre) samt på nordre del av øya Karmøy (Avaldsnes og Storasund).