Redigerer Karl Rahm (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Rahm var sønn av en østerriksk jernbanebetjent og fikk en åtteårig skolegang. Han tok lære som verktøysmaker og arbeidet en tid som dette i Wien. 

=== Nasjonalsosialist ===
I 1934 ble han medlem av [[NSDAP|Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti]] (NSDAP) og [[Schutzstaffel]] (SS). 

Etter ''[[Anschluss]]'', Tysklands annektering av Østerrike i mars 1938, tjenestegjorde han under [[Ernst Kaltenbrunner]] i ''[[SS-Oberabschnitt]] Donau''. 

Han nådde graden [[Sturmbannführer]] i SS. 

=== Jødeforfølgelsene ===
I begynnelsen av [[andre verdenskrig]] var han stasjonert ved [[Zentralstelle für jüdische Auswanderung]] i [[Wien]], der hans overordnede var [[Adolf Eichmann]], og senere ved den tilsvarende myndighet i [[Praha]] under [[Hans Günther (SS-Sturmbannführer)|Hans Günther]].

I februar 1944 ble Rahm utnevnt til kommandant for konsentrasjonsleiren [[Theresienstadt]] i [[Terezín]] i det nordlige [[Böhmen]]. Han fikk i oppdrag å lede forskjønnelsesarbeidene forut for [[Det internasjonale Røde Kors]]' besøk i juni samme år.<ref>{{Harvnb|Troller|1991|p=xxv|Ref=none}}</ref> Under Rahms ledelse ble det produsert en propagandafilm med tittelen ''[[Theresienstadt (film)|Theresienstadt. Ein Dokumentarfilm aus dem jüdischen Siedlungsgebiet]]'' i den hensikt å vise frem ordnede forhold i leiren for publikum i nøytrale land. Dette skulle motvirke ryktene som gikk i vest om nazistenes overgrep mot jøder. De medvirkende jøder ble sendt til Auschwitz etterpå.

I Rahms tid som kommandant økte deportasjonene til [[Auschwitz-Birkenau]]. Ifølge vitnemål slo Rahm selv fanger.

Rahm var gift og hadde tre barn. Hans bror Franz var som kommunist internert i [[konsentrasjonsleiren Dachau]].<ref name="Potth">Jan Björn Potthast: ''Das jüdische Zentralmuseum der SS in Prag – Gegnerforschung und Völkermord im Nationalsozialismus.'' Campus-Verlag, München 2002, ISBN 3-593-37060-3, S. 83</ref>

=== Etter annen verdenskrig ===
Rahm flyktet fra leiren den 5. mai 1945 og kom seg til Østerrike, men ble etter kort tid fakket av amerikanske soldater. Han ble utlevert til tsjekkoslovakiske myndigheter og stilt for domstolen for [[krigsforbrytelser]] og [[forbrytelser mot menneskeheten]]. Rahm forsvarte seg blant annet med at byggingen av [[gasskammer]] var blitt uthalt  under hans styre; et gasskammer ble innrettet i leiren i februar 1945, men det ble aldri tatt i bruk.<ref>{{Harvnb|Friesová|2002|p=172|Ref=none}}</ref> 

Rahm ble dømt til døden av en domstol i [[Litoměřice]] og henrettet ved  hengning den 30. april 1947.<ref name="Klee">{{Harvnb|Klee|2007|p=477|Ref=none}}</ref>