Redigerer Karl Popper (avsnitt)

== Biografi ==
=== Wien (1902–1937) ===
Karl Raimund Popper ble født som det tredje og yngste barnet av Jenny Popper (født Schiff) og advokaten Simon Siegmund Carl Popper. Foreldrene, som hadde konvertert fra [[jødedom]] til [[protestantisme]] før Karl ble født,<ref>Popper ([[#unq|''Unended Quest'']], kap. 21)</ref> hørte til [[dannelsesborgerskap]]et i [[Østerrike-Ungarn]]s hovedstad [[Wien]]. Karls oppvekst var preget av foreldrenes kulturinteresse (spesielt interessen for [[musikk]] og [[litteratur]])<ref>Popper ([[#unq|''Unended Quest'']], kap. 3 og 11)</ref> og samfunnsengasjement (hans far drev f.eks. et hjem for hjemløse – som bl.a. den unge [[Adolf Hitler|Hitler]] bodde&nbsp;i).<ref>Popper ([[#unq|''Unended Quest'']], kap. 2)</ref>

Som 16-åring sluttet Popper på skolen og flyttet til en brakkeleir sammen med [[sosialisme|sosialistiske]] studenter. Han begynte å gå på forelesninger i [[matematikk]], [[fysikk]], [[psykologi]] og [[filosofi]] ved [[Universitetet i Wien|Wiens universitet]] og deltok ulønnet i [[Alfred Adler]]s [[terapi|terapeutiske]] arbeid med vanskeligstilte barn.<ref>Popper ([[#unq|''Unended Quest'']], kap. 9)</ref> Siden han vurderte [[marxisme]]n som den beste garantisten for verdensfreden, ble han aktiv i [[KPÖ|kommunistpartiet]]. Allerede to måneder senere forlot han marxismen, etter å ha forstått at lederne var villig til å ofre andres liv i [[ideologi]]ens navn.<ref>Popper ([[#unq|''Unended Quest'']], kap. 8)</ref> Han forble en (ikke-marxistisk) sosialist i flere år (og ble etter hvert [[sosialliberalisme|sosialliberal]]).

Fra 1921 til 1922 studerte Popper [[kirkemusikk]] ved [[Universität für Musik und darstellende Kunst Wien|Wiens musikkonservatorium]],<ref>Popper ([[#unq|''Unended Quest'']], kap. 11)</ref> etterfulgt av en lære som snekker.<ref>Popper ([[#unq|''Unended Quest'']], kap. 1)</ref> Parallelt tjente han penger med veibygging og som privatlærer, tok igjen sin skoleavslutning (''[[Matura]]'') som [[privatist|eksternist]] og fortsatte deretter universitetsstudiene som ordentlig student. I 1924 fikk han både [[svennebrev]] som [[møbelsnekker]] og undervisningskompetanse som [[lærer]].<ref>Popper ([[#unq|''Unended Quest'']], kap. 9)</ref> Mens han fortsatte å jobbe med vanskeligstilte barn og engasjere seg for en skolereform, begynte han på et studium i psykologi og filosofi under veiledning av [[Karl Bühler]]. Han forsvarte sin [[doktorgrad]] i 1928.<ref>Popper ([[#unq|''Unended Quest'']], kap. 15)</ref> I 1930 fikk han jobb som lærer og giftet seg med sin kollega Josefine Anna «Hennie» Henninger. Hun ble en uvurderlig støttespiller og i praksis sin manns privatsekretær, som blant annet maskinskrev alle hans manuskript.

Ved siden av lærergjerningen knyttet han også kontakter til og førte filosofiske diskusjoner med flere medlemmer av [[Wienerkretsen]] ([[Rudolf Carnap]], [[Herbert Feigl]], [[Philipp Frank]], [[Kurt Gödel]], [[Hans Hahn]], [[Victor Kraft]], [[Karl Menger]], [[Richard von Mises]], [[Friedrich Waismann]]), men uten å dele deres [[positivisme|positivistiske]] grunnsyn, og uten noen gang å bli invitert inn i selve kretsen.<ref>Popper ([[#unq|''Unended Quest'']], kap. 16)</ref> Andre vitenskapsfolk han diskuterte med var blant andre [[Karl Polanyi]], [[Alfred Tarski]] og [[Abraham Wald]]. I&nbsp;denne perioden begynte Popper å arbeide med et manuskript som til slutt ble gitt ut som ''[[Logik der Forschung]]'' i [[1934]]. Denne boken gjorde ham kjent langt utover landegrensene, og Popper ble invitert til konferanser og seminarer i [[Brussel]], [[Cambridge]], [[London]], [[Oxford]], [[København]], [[Paris]] og [[Praha]] (der han blant annet ble kjent med [[Niels Bohr]], [[Friedrich von Hayek]] og [[Bertrand Russell]]).<ref>Popper ([[#unq|''Unended Quest'']], kap. 22)</ref>

=== New Zealand (1937–1946) ===
På grunn av den økende [[antisemittisme]]n i Østerrike var Popper (som kom til å miste 16 slektninger i [[shoah|Hitlers jødeutryddelse]])<ref>Popper ([[#alp|''Leben'']], kap.&nbsp;4; resp. kap.&nbsp;3 i den engelske oversettelsen)</ref> klar over at han ikke ville få noen universitetsansettelse i hjemlandet.<ref>Popper ([[#unq|''Unended Quest'']], kap. 21)</ref> Han takket derfor ja til et stillingstilbud ved [[University of Canterbury|Canterbury University College]] og flyttet i 1937 til [[New Zealand]].<ref>Popper ([[#unq|''Unended Quest'']], kap. 23)</ref> Selv om han hadde en ren undervisningsstilling, produserte Popper to av sine viktigste bøker i denne perioden:

I 1938 fikk han nyheten om [[nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistenes]] ''[[Anschluss]]'' av Østerrike, og han bestemte seg umiddelbart for å skrive et forsvar for [[demokrati]]et og [[det åpne samfunn]],<ref>Popper ([[#unq|''Unended Quest'']], kap. 23)</ref> noe han senere kalte sin «krigsinnsats».<ref>Popper ([[#unq|''Unended Quest'']], kap. 24)</ref> Resultatet var bøkene ''[[The Poverty of Historicism]]'' og ''[[The Open Society and its Enemies]]''. Dermed hadde Popper også etablert seg som en [[politisk filosofi|politisk filosof]].

=== London School of Economics (1946–1969) ===
[[Fil:Karl Popper2.jpg|thumb|Karl Popper i 1990 {{byline|Lucinda Douglas-Menzies}} ]]
Mot slutten av [[andre verdenskrig]] fikk Popper tilbud om en stilling som ''[[reader]]'' i [[logikk]] og [[vitenskapelig metode]] ved [[London School of Economics and Political Science]], og flyttet til [[Storbritannia]] i 1946.<ref>Popper ([[#unq|''Unended Quest'']], kap. 26)</ref> I 1949 fikk han et [[professor]]at i de samme fagene ved [[University of London]]. Om tiden i England skrev han senere: «Etter at [min kone og jeg] flyttet til [[Buckinghamshire]] i 1950, har jeg antagelig vært den lykkeligste filosof jeg har møtt. […] En av de mange kilder til glede er å få et glimt her og der av et nytt aspekt ved den utrolige verden vi lever i, og av vår utrolige rolle i den.»<ref>Popper ([[#unq|''Unended Quest'']], kap. 27)</ref>

I England fikk Popper tid til å jobbe med sine mange «åpne problemer», til å begynne med hovedsakelig innen logikk, metafysikk og metodelære.<ref>Popper ([[#unq|''Unended Quest'']], kap. 26)</ref> Mens han oversatte ''Logik der Forschung'' til engelsk,<ref>Popper ([[#lsd|''Logic'']])</ref> skrev han også et omfattende «postskriptum» til sitt hovedverk, som til slutt omfattet tre bind.<ref>Popper ([[#oun|''Open Universe'']]; [[#qts|''Quantum Theory'']]; [[#ras|''Realism'']])</ref>

Ved flere anledninger ble Popper invitert som gjesteforeleser til USA (ved bl.a. [[Harvard University|Harvard]] og [[Princeton University]]). Det som gjorde størst inntrykk på ham var diskusjonene med [[Albert Einstein]], som Popper hadde beundret siden ungdomstida. De to hadde veldig like vitenskapsteoretiske grunnsyn, men Popper prøvde å motbevise Einsteins tro på [[determinisme]]n.<ref>Popper ([[#unq|''Unended Quest'']], kap. 28)</ref>

Popper deltok også i økende grad i filosofiske diskusjoner i [[tysk]]språklige land.<ref>Popper ([[#sbw|''Suche'']]; [[#alp|''Leben'']])</ref> En av disse var den såkalte [[positivismestriden]], som begynte med Poppers foredrag «Sosialvitenskapenes logikk» på konferansen til Det tyske sosiologiske selskap i 1961. Popper argumenterte her bl.a. at vitenskapsfolk verken kan eller bør være fullstendig objektive og verdifrie; at vitenskapens objektivitet derfor ikke kan oppnås gjennom enkeltpersoners objektivitet, men gjennom et meningsmangfold av kritiske forskere; og at oppfatningen av [[naturvitenskap]]en som mer objektiv og verdifri enn [[samfunnsvitenskap]]en beror på en misforståelse av naturvitenskapen.<ref>Popper ([[#sbw|''Suche'']], kap. 5)</ref> I&nbsp;etterkant beskyldte [[Frankfurtskolen]] (fremfor alt [[Theodor Adorno]] og [[Jürgen Habermas]]) Popper ironisk nok for positivisme, men uten noen gang å ta stilling til hans faktiske teser. Popper deltok ikke i den påfølgende debatten, men omtalte den senere som «et absurd teater av en nærmest grotesk uviktighet».<ref>„''Aber das alles (der ganze ‚Positivismusstreit‘) ist ja nur ein Eiertanz und von einer geradezu grotesken Unwichtigkeit.''“ (Popper, [[#sbw|''Suche'']], kap. 6, kursivering som i originalen)</ref>

Noen av Poppers elever ved London School of Economics ble selv innflytelsesrike filosofer. Mest kjent er [[Imre Lakatos]] og [[Paul Feyerabend]]. Andre studenter var [[Joseph Agassi]], [[W.W. Bartley]], [[Mahasweta Chaudhury]], [[Dimitris Dimitrakos]], [[Ian Jarvie]], [[David Miller (filosof)|David Miller]], [[Peter Munz]], [[Alan Musgrave]], [[Abdelhamid Sabra]], [[Jeremy Shearmur]], [[John W.N. Watkins]] m.fl.
	
Popper hadde venner og støttespillere i vidt forskjellige fagfelt. Blant de mest fremtredende var sosiologen [[Hans Albert]], matematikeren og kosmologen [[Hermann Bondi]], sosiologen og politikeren [[Ralf Dahrendorf]], nevrofysiologen [[John Eccles (fysiolog)|John Eccles]], kunsthistorikeren [[Ernst Gombrich]], økonomen og sosialfilosofen [[Friedrich von Hayek]], biologen [[Peter Medawar]], forbundskansler [[Helmut Schmidt]] og fysikeren [[Erwin Schrödinger]].

=== Sene arbeider (1969–1994) ===
[[Fil:Popper 1.jpg|thumb|Ekteparet Poppers gravsted på Friedhof Lainz i Wien]]
Popper ble [[emeritus|emeritert]] i 1969, men fortsatte sitt arbeid for fullt. I&nbsp;økende grad jobbet han med [[bevissthetsfilosofi]], blant annet ved å utvikle inndelingen i [[verden 1–3]], konkretisere sine forestillinger om en [[evolusjonær erkjennelsesteori]] og videreutvikle sine ideer om [[propensitet]]er. Flere av de senere bøkene hans handlet om disse temaene.<ref>Popper ([[#okn|''Objective Knowledge'']]; [[#wpr|''World of Propensities'']]; [[#kbm|''Knowledge'']]), Popper & Eccles ([[#s&b|''Self'']])</ref>

Samtidig fortsatte Popper sine arbeider med politisk filosofi. Han utdypet og populariserte sine tanker om [[det åpne samfunn]] og deltok via innlegg, foredrag og intervjuer i bl.a. den tyske og britiske samfunnsdebatten.<ref>Popper ([[#sbw|''Suche'']]; [[#alp|''Leben'']]; [[#mfr|''Myth'']])</ref>

På 1980-tallet hadde ekteparet Popper konkrete planer om å flytte tilbake til Wien. Kona døde i [[1985]] under et opphold i hjembyen. Selv om Popper hadde blitt utnevnt til leder av et eget institutt i Wien (Ludwig-Boltzmann-institutt for vitenskapsteori), ga han deretter opp flytteplanene.<ref>Niemann ([[#n14|2014]], kap. 8)</ref>

Popper døde etter kort tids sykdom i 1994, 92&nbsp;år gammel. Han er begravd på Friedhof Lainz i Wien i en felles grav med kona.