Redigerer Karl Maria Schilling (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Schillings familie var av militær bakgrunn. Faren var kavalerioffiseren Gottlieb Christopher Adolph Schilling (1795–1886) og moren hans hustru Eleonora Sophie Catharine Berg (1811–1845). Han var opprinnelig [[Den norske kirke|lutheraner]], men konverterte til katolisismen den 11. november 1854, etter å ha kommet i kontakt med Den katolske kirke i [[Düsseldorf]], hvor han studerte malerkunst ved Eckersbergs skole. 

Schilling malte sjangerbilder og portretter, men først og fremst landskaper. Hans bilder befinner seg på [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalgalleriet]] i Oslo, i Kunstmuseet i Bergen, i Göteborgs Konstmuseum, i museer i München og i privat eie. Mange av hans bilder ikke signerte.

* ''Parti fra Christianiafjorden'', utstilt 1864 i Bergens Kunstforening
*  ''Tesfossen'', utstilt 1866 i Stockholm Kunstforening
* ''Fra Romsdalen'', utstilt 1868 i Christiania Kunstforening 1868, privat eie

Tilbake i Norge ble han et ivrig medlem av den katolske menigheten St. Olaf i Christiania. Han fikk blant annet [[sogneprest]] [[Johan Daniel Paul Stub]] til å opprette [[St. Vincensforeningen]], hvor Schilling ble første president. Stub var barnabittpater, og under veiledning fra ham og en annen [[prest]] fra samme [[Religiøs orden|orden]], Cesare Tondini, kom Schilling til at han selv ønsket å tre inn i ordenen.

===Prest===
Han gikk inn i [[novisiat]]et i Belgia og ble [[ordinasjon|ordinert]] der. Som prest virket han i Belgia, [[Frankrike]] og [[Italia]]. Det fortelles at han ikke var noen stor [[predikant]], men han ble vidt kjent for sin dyktighet som [[sjelesørger]].{{tr}} Schilling ble kalt til landsbyen Mouscron hvor folk var fattige i troen, men rike på åndelighet.{{tr}} Der ble han skriftefar ikke bare for områdets arbeiderbefolkning, men også for flere internatskoler og ved et par hospitaler, samt for nonneklostre og mange prester og lærde som kom langveis fra for å møte ham, til tross for at han fremdeles snakket like dårlig fransk.{{tr}} Han fant sin skriftestol beleiret fra den tidlige morgenstund, med det samme han hadde tatt av messeklærne etter sin messe og kom ut av sakristiet.{{tr}} Dagen lang ringte klokken uavlatelig og sa fra at noen ville skrifte for ham.{{tr}} Det hendte at et skriftebarn holdt ham i en hel time, mens andre kom flere ganger i løpet av en dag for riktig å få forklart ham sine ulykker og vanskeligheter.{{tr}}

Gjennom sitt virke ble han snart kjent som «den hellige pateren», «den lange helgenen» og «helgenen fra Mouscron».{{tr}} Han tok opp arbeidet på det nye stedet med den samme lyse glede, tro og tillit som før.{{tr}} Han kom også i forbindelse med flere nordmenn som reiste for å besøke ham. Hans innflytelse steg med årene, «bare det å se ham virket oppbyggende».{{tr}}

Schilling kom aldri tilbake til Norge, men han fikk likevel stor innflytelse på Den katolske kirkes fremgang i landet.{{tr}}

Kort tid etter hans død begynte mange å valfarte til hans grav i Mouscron, og 24. mars 1936 ble hans legeme flyttet til barnabittpatrenes kirke, hvor det ble lagt i et sidekapell. Hans grav besøkes fortsatt ofte av [[pilegrim]]er.