Redigerer Kari Hiran (avsnitt)

== Krigsinnsats ==
Under [[Karl XII av Sverige|Karl XIIs]] [[det første Norgesfelttoget|første norgesfelttog]] i [[1716]] ble de svenske troppene  ledet på villspor av Kari. 

I mars hadde svenskene besatt [[Christiania]], men [[Akershus]] holdt stand og den norske hovedstyrken lå i gode stillinger ved Gjellebekk i [[Lier]]<ref name="Kulturminneløypa"/>. Et svensk [[kavaleri|kavaleriangrep]] hadde mislyktes ved [[Norderhov]] på [[Ringerike]]. Den svenske kongen planla imidlertid nok et bakholdsangrep, denne gangen over Krokskogen. Her ved [[Nordkleiva]] lå en mindre norsk vaktstyrke, som ville være for svak til å hindre et svensk frontalangrep.

Kari Hiran meldte seg da frivillig for å gå over til fiendens linjer. Der ga hun bevisst feilaktige opplysninger om nordmennenes militære styrke og deres planer. Da de svenske offiserene forhørte henne, fikk hun dem til å tro at det var langt flere soldater ved Nordkleiva enn det var. Hennes desinformasjon fikk svenskene til å gi opp angrepsplanene, og Karl XII måtte gi opp forsøket på å ta Norge våren 1716.<ref name="Norheim">Norheim, Olav: http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_tema_artikkel.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=1896&Category.ID=1155 {{Wayback|url=http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_tema_artikkel.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=1896&Category.ID=1155 |date=20180101194632 }} «Den modige finnekjærringa»], ''Terra Buskerud''. Historieboka.no</ref>

Kari Hiran fikk lite lønn for risikoen og innsatsen. Fogden på [[Ringerike]] tok all æren, siden han hadde vært ansvarlig for de norske styrkene i Nordkleiva. Kari søkte staten om belønning, men fogden var den rapporterte om innsatsen og foreslo at Kari skulle betale mindre skatt i tre år, og at hun kunne få «noget ydermere for umagen». Hun fikk to riksdaler for innsatsen sin, ikke nok til å kjøpe ei ku eller en hest.<ref name="Norheim"/>