Redigerer
Kardiopulmonal belastningstest
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Valg av metode == CPET utføres oftest på [[tredemølle]] eller sittende på [[ergometersykkel]], men det finnes andre metoder for å teste hjerte- og lungefunksjon under arbeid. Passende metode velges ut fra testpersonens forutsetninger og hvilke tilleggsundersøkelser som skal foretas under testen. === Tredemølle === Denne belastningsmetoden kan brukes dersom testpersonen ikke har sykdom eller tilstander som gjør at å løpe på tredemølle er kontraindisert. Det er mulig å forhåndsinnstille automatiske protokoller på tredemølle, noe som letter arbeidet for testpersonellet underveis i testen. Testprotokoll velges ut fra hvilken CPET som skal gjennomføres, og hva formålet med testen er. Det finnes 5 ulike hovedprinsipp for protokoller, illustrert i figur 1. Motstand kan økes ved å øke hastighet og/eller stigning. I en jevn eller trinnvis stigende protokoll tilstreber man en jevn økning i motstand gjennom testen. Motstandsøkning kan enten skje kontinuerlig slik at det legges til noen watt motstand per sekund, eller det kan skje i trinn, oftest hvert minutt. I en flertrinns-protokoll består testen av flere lengre trinn hvor man nærmer seg «steady-state» på hvert trinn. En kontinuerlig konstant protokoll har samme motstand gjennom hele testen. Og en diskontinuerlig protokoll har ikke-jevn økning, hvor det er både økt og redusert motstand gjennom testen <ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/748764436|tittel=Principles of exercise testing and interpretation : including pathophysiology and clinical applications|dato=2012|utgiver=Wolters Kluwer Health/Lippincott Williams & Wilkins|isbn=9781609138998|utgave=5th ed|utgivelsessted=Philadelphia|oclc=748764436}}</ref>. I klinisk praksis er jevn eller trinnvis stigende protokoll mest brukt. På tredemølle har man anledning til å justere både hastighet og stigning underveis i testen. Dette brukes ulikt i de forskjellige protokollene. [[Fil:Protokoller_cpet.png|miniatyr|Ulike protokoller for kardiopulmonal belastningstesting på tredemølle eller sykkel]] === Sykkel === Denne testmetoden foretrekkes for pasienter som kan ha utfordringer med å løpe, for eksempel eldre pasienter eller pasienter som lettere kan [[besvimelse]]. Velger man å bruke en sykkeltest som metode for CPET finnes det sittesykler og liggesykler. Helningsvinkelen på sykkelen har justeres, og kan variere mellom 0° og 45°, men dette kan avhenge noe av hvilket merke det er på liggesykkelen. Valg av sykkel bestemmes ut fra hvilke tilleggsundersøkelser man ønsker å utføre, samt pasientens tilstand og forutsetninger. På liggesykkel vil de hemodynamiske forholdene kunne endre seg, og det er viktig å huske når testresultatene evalueres <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Effect of posture on high-intensity constant-load cycling performance in men and women|publikasjon=European Journal of Applied Physiology|doi=10.1007/s00421-005-0057-9|url=http://dx.doi.org/10.1007/s00421-005-0057-9|dato=2005-10-13|fornavn=Mikel|etternavn=Egaña|etternavn2=Green|fornavn2=Simon|etternavn3=Garrigan|fornavn3=Eoin J.|etternavn4=Warmington|fornavn4=Stuart|serie=1|bind=96|sider=1–9|issn=1439-6319|besøksdato=2018-07-31}}</ref>. Fordeler ved en liggesykkel er muligheten til å foreta flere komplementære undersøkelser. For eksempel kan man bruke ekkokardiografi underveis i testen <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Recent advances in stress echocardiography|publikasjon=Current Opinion in Cardiology|doi=10.1097/hco.0b013e328349035b|url=http://dx.doi.org/10.1097/hco.0b013e328349035b|dato=2011-09|fornavn=Michael W.|etternavn=Cullen|etternavn2=Pellikka|fornavn2=Patricia A.|serie=5|bind=26|sider=379–384|issn=0268-4705|besøksdato=2018-07-31}}</ref>. På ergometersykkel endres belastningen ved å øke motstand i pedalene, målt i watt. Her finnes det ulike protokoller etter hvor mye økning i belastning man ønsker å legge til i hvert trinn. De samme prinsippene for testprotokoll gjelder også her; en kontinuerlig eller trinnvis stigende protokoll, en flertrinns-protokoll, en kontinuerlig konstant protokoll eller en diskontinuerlig protokoll, se figur 1 <ref name=":0" />. Det er viktig at sykkelen stilles inn slik at testpersonene sitter riktig, særlig med en knekk i kneet for å kunne yte tilstrekkelig. Hvorvidt pasienten skal holde på styret eller ikke, er avhengig av hvilken undersøkelse som gjøres. I en del protokoller er det nødvendig at testpersonen holder samme hastighet (pedalfrekvens) under testen for at den økte motstanden skal være reell. Ønsket hastighet er oftest 60 rotasjoner per minutt (rpm) <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Oxygen uptake during maximal treadmill and bicycle exercise.|publikasjon=Journal of Applied Physiology|doi=10.1152/jappl.1969.26.1.31|url=http://dx.doi.org/10.1152/jappl.1969.26.1.31|dato=1969-01|fornavn=L|etternavn=Hermansen|etternavn2=Saltin|fornavn2=B|serie=1|bind=26|sider=31–37|issn=8750-7587|besøksdato=2018-07-31}}</ref>, og man har da et område på 10 rpm man må ligge innenfor, altså 55-65 rpm. Frekvensen kan også endres ut ifra formål med belastningtesten. === Armsykling/rotest === Dersom forhold gjør at beina ikke kan brukes til CPET, kan rotest eller armsykling brukes. Testpersonen sitter på et sete og skal kun bruke armene til å utføre arbeidet. Albuene skal ha en knekk, og ikke ekstenderes fullt i noen posisjon under testen <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Arm Crank Ergometer is Reliable and Valid for Measuring Aerobic Capacity During Submaximal Exercise|publikasjon=Journal of Strength and Conditioning Research|doi=10.1519/jsc.0b013e3181e31242|url=http://dx.doi.org/10.1519/jsc.0b013e3181e31242|dato=2010-10|fornavn=Yvette|etternavn=Bulthuis|etternavn2=Drossaers-Bakker|fornavn2=Wiepke|etternavn3=Oosterveld|fornavn3=Frits|etternavn4=van der Palen|fornavn4=Job|etternavn5=van de Laar|fornavn5=Martin|serie=10|bind=24|sider=2809–2815|issn=1064-8011|besøksdato=2018-07-31}}</ref>. Ved rotest kan beina brukes dersom det er ønskelig, dette avhenger av omstendighetene rundt testen. Protokoller brukes som ved tredemølle og sykkel. === Cooper-test === [[Cooper-test]]en er en indirekte test av kardiopulmonal kapasitet. Det er en løpetest som krever lite utstyr, og den kan gjøres ute. Ved bruk av ligningen angitt under <ref>{{Kilde artikkel|tittel=A Means of Assessing Maximal Oxygen Intake|publikasjon=JAMA|doi=10.1001/jama.1968.03140030033008|url=http://dx.doi.org/10.1001/jama.1968.03140030033008|dato=1968-01-15|fornavn=Kenneth H.|etternavn=Cooper|serie=3|bind=203|sider=201|issn=0098-7484|besøksdato=2018-07-31}}</ref> brukes tilbakelagt distanse for å regne ut maksimalt oksygenopptak.<math display="block">VO2max = {\operatorname{d_{12} - 504,9}\!\over\operatorname{44,73}\!}</math> Testpersonen skal løpe med jevnt tempo i 12 minutter. Distansen tilbakelagt på 12 minutt settes inn i likningen som d<sub>12</sub> og man får ut resultat på V̇O<sub>2</sub>max. Denne formen for vurdering av kardiopulmonal kapasitet er for eksempel brukt i [[kroppsøving]]sfag på skoler. En svakhet med denne testen er at den er vanskelig å standardisere, noe som medfører metodiske forskjeller. Særlig vanskelig er det å holde oversikt over hvilket tempo testpersonen holder, og om farten er jevn gjennom testen. Dersom testpersonen har problemer med å disponere riktig tempo gjennom testen, kan det gjøre at man underpresterer i forhold til sitt reelle maksimale oksygenopptak. Likevel har testen vist å være nokså nøyaktig i utregning av maksimalt oksygenopptak i forskning <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Validity and Reliability Analysis of Cooperʼs 12-Minute Run and the Multistage Shuttle Run in Healthy Adults|publikasjon=Journal of Strength and Conditioning Research|doi=10.1519/jsc.0b013e3181cc2423|url=http://dx.doi.org/10.1519/jsc.0b013e3181cc2423|dato=2011-03|fornavn=Jason T|etternavn=Penry|etternavn2=Wilcox|fornavn2=Anthony R|etternavn3=Yun|fornavn3=Joonkoo|serie=3|bind=25|sider=597–605|issn=1064-8011|besøksdato=2018-07-31}}</ref>. === 6 minutters gange-test === Dette er en sub-maksimal arbeidstest som brukes som et verktøy for å kartlegge kardiopulmonal kapasitet og funksjonsnivå. Testen brukes i pasientgrupper med forventet lav prestasjon på kardiopulmonal testing, for eksempel pasienter med hjertesvikt eller annen alvorlig sykdom <ref>{{Kilde artikkel|tittel=THE 6 MINUTE WALK TEST FOR EVALUATION OF FUNCTIONAL CAPACITY IN ELDERLY ADULTS 907|publikasjon=Medicine & Science in Sports & Exercise|doi=10.1097/00005768-199605001-00905|url=http://dx.doi.org/10.1097/00005768-199605001-00905|dato=1996-05|fornavn=K M|etternavn=Stillwell|etternavn2=Forman|fornavn2=D E|etternavn3=McElwain|fornavn3=D|etternavn4=Simpson|fornavn4=C|etternavn5=Garber|fornavn5=C E|serie=Supplement|bind=28|sider=152|issn=0195-9131|besøksdato=2018-07-31}}</ref>. Testen gjennomføres ved å gå i 6 minutter mellom to kjegler med 30 meters avstand. Formålet med testen er å kartlegge hvor stor distanse man klarer å tilbakelegge på 6 minutter. Er det nødvendig med pauser, kan man ta det, men gåingen skal gjenopptas. Oksygenmetning måles kontinuerlig, og det skal helst noteres på hvilken tilbakelagt distanse pasienten kommer under 88 % <ref>{{Kilde artikkel|tittel=ATS Statement|publikasjon=American Journal of Respiratory and Critical Care Medicine|doi=10.1164/ajrccm.166.1.at1102|url=http://dx.doi.org/10.1164/ajrccm.166.1.at1102|dato=2002-07|serie=1|bind=166|sider=111–117|issn=1073-449X|besøksdato=2018-07-31}}</ref>. === Medikamentell stresstest === Undersøkelse av kardiopulmonal kapasitet kan gjøres ved bruk av [[Legemiddel|medikamenter]] <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Essentials of noninvasive cardiac stress testing|publikasjon=Journal of the American Association of Nurse Practitioners|doi=10.1002/2327-6924.12096|url=http://dx.doi.org/10.1002/2327-6924.12096|dato=2014-02|fornavn=Kelley M.|etternavn=Anderson|etternavn2=Murphy|fornavn2=Dorothy L.|etternavn3=Balaji|fornavn3=Mimi|serie=2|bind=26|sider=59–69|issn=2327-6886|besøksdato=2018-07-31}}</ref>. Spesielt egnet medikamenter vil øke hjertearbeidet ved å øke hjertefrekvensen uten at testpersonen er i bevegelse. Typiske medikamenter å bruke i en stresstest er [[adenosin]] eller dobutamin. Medikamentell test kan ofte forekomme sammen med myokardperfusjonsscintigrafi (MP-[[SPECT]]), [[ekkokardiografi]] eller magnettomografi (MR) for visualisering av [[hjerte]]t. Stresstesten brukes gjerne på personer som av ulike årsaker ikke kan gå på tredemølle eller sykle, eller der en ønsker å gjøre undersøkelser som krever at testpersonen holder kroppen i ro.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst
Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon