Redigerer Kardinal (avsnitt)

== Historie ==
Tittelen ble først gitt til enhver prest som var permanent tilknyttet en kirke. Denne betydningen har gått ut av bruk i [[Den katolske kirke]], men er bevart i et annet tilfelle – to av de [[Den anglikanske kirke|anglikanske]] [[kannik]]ene i [[St. Pauls katedral|St. Paul katedralen]] i [[London]] kalles kardinaler. Den katolske kirke har beholdt spor av dette i ordningen med [[inkardinasjon]] som utviklet seg senere; dette er en fast tilknytning til et bispedømme, og ordet har samme opphav.

Ordet ble allerede mot slutten av [[1. århundre]] eller begynnelsen av [[2. århundre]] gitt en annen betydning. [[Evaristus|Pave Evaristus]] ([[97]]-[[105]]) ga tittelen til [[prest|sogneprestene]] i [[Roma]], [[biskop]]ene i området umiddelbar nærhet av Roma og til de syv [[diakon]]ene i byen. På et tidlig tidspunkt ble denne rollen formalisert, slik at kardinalene dannet et kollegium. De assisterte paven i styret av kirken og etterhvert også de landområder paven var overhode for.

I det [[11. århundre]] ble alle geistlige som fungerte som rådgivere for [[pave]]n gitt tittelen kardinal. Dermed begynte man også å få kardinaler som ikke egentlig var hjemmehørende i [[Roma]], men bare var der for en periode. Særlig [[Leo IX|pave Leo IX]] bidro til å reformere kirkens styreform slik at kardinalskollegiet fikk et mer internasjonalt preg og dermed ble mer representativt for hele kirken. Man begynte også å utnevne [[biskop]]er som hadde tilhold utenfor Roma, og som forble i sine bispedømmer.

I [[1059]] ga pave [[Nikolas II]] en ny lov som gjorde kardinaler til de eneste som hadde stemmerett ved pavevalg. Dette ble bekreftet av [[Tredje Laterankonsil]] ([[1179]]), som også forbød andre å være til stede under pavevalg. Det ble krevd 2/3 flertall for å velge en pave. Denne ordningen er i all hovedsak den som gjelder i dag, bortsett fra at det nå kreves 2/3 + 1 stemme. Kardinalkollegiet fikk fastlagt sin form i [[1150]], under pave [[Eugenius III]]; til da hadde det vært en løs sammenslutning. Antallet kardinaler var langt lavere enn i dag, men ordningen er i hovedtrekk den samme som i dag.

Kardinalene deltok i konsistoriet, som fungerte som kirkens og pavestatens regjering. Pave [[Sixtus V]] ([[1585]]–[[1590]]) opprettet i stedet 15 faste kongregasjoner, med forskjellige ansvarsområder. Denne modellen er fortsatt i bruk, selv om kongregasjonens arbeidsfelt og navn har blitt endret en rekke ganger.