Redigerer Kappedyr (avsnitt)

== Bygning og levevis ==
Kappedyrene (fleirtallet sekkdyr) har et todelt liv med et tydelig [[larve]]stadie der hvert enkelt individ er frittsvømmende med en liten hale som er [[homologi|homolog]] med halen til [[virveldyr]]. Ved [[metamorfose]]n vil disse dyrene gå over til å bli filterspisere. Mange, særlig de fatstittende [[sekkdyr]]ene, vil kunne danne danne store kolonier på havbunnen, mens andre vil forbli i vannmassene og leve av plankton de fanger opp med lange tentakler. En del frittsvømmende kappedyr kan dane store kolonier, særlig enkelte [[salper]] kan danne store, dramatisk utseende [[pyrosomer]] som kan bli flere meter lange.<ref name=NatGeo/>

Som voksne er kappedyr tvekjønnede, og formerer seg ved å [[gyting|gyte]] egg og spermier rett ut i vannmassene. Befruktede egg vil utvikle seg til frittlevende larver som svømmer og driver rundt fram til de slår seg ned. Larvestadiet hos kappedyr er først og fremst en spredningsmekanisme, og er særlig viktig for de fatstittende gruppene.<ref>{{cite journal|last1=Lemaire|first1=P.|title=Evolutionary crossroads in developmental biology: the tunicates|journal=Development|date=10. mai 2011|volume=138|issue=11|pages=2143–2152|doi=10.1242/dev.048975|url=http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21558365|accessdate=1. desember 2014}}</ref>

Av særtrekkene de har utviklet i forhold til deres forfedre er evnen til å skille ut et [[hudpanser]] kalt kappe (som også kan inneholde blodkar) bestående at et [[cellulose]]aktig materiale, [[blod]] med høy konsentrasjon av [[grunnstoff]]ene [[vanadium]] og [[niob]], manglende segmentering (selv i halen), tvekjønnethet, evnen til [[knoppskyting]] og kolonidannelse (ikke [[progenese|appendikularier]]) og et betydelig hulrom (kalt atrialrommet eller peribranchialhulen). Hulrommet, som er i dyrets midte, omslutter gjelletarmen og er åpent mot omgivelsene via et par [[sifon]]er.

Den [[Sekundær kroppshule|sekundære kroppshulen]] (coelom) er svært tilbakedannet og begrenset til gjelleapparatet, hjertesekken og gonadene.
[[Nervesystem]]et deres regnes for å være primitivt, men å kalle det redusert vil være mer korrekt. Blodstrømmen er i stand til å skifte bevegelsesretning.