Redigerer Kanonbåtkrigen (avsnitt)

==Bakgrunn og maktforhold==
Etter utbruddet av krigen mellom Storbritannia og Danmark-Norge i 1807 som følge av «[[Flåteranet i 1807|flåteranet]]» høsten 1807 bestod «Den Norske Kystdefensjon» av [[Linjeskip (marinefartøy)|linjeskipet]] «Prins Christian Fredrik», orlogsbriggen «Lougen», et fåtall [[kanonsjalupp|rokanonsjalupper]], [[kanonjolle|rokanonjoller]] og noen mindre, armerte båter. Denne flåten var i hovedsak stasjonert langs Skagerrakkysten for å sikre korntransportene mellom Danmark og Norge. Britisk blokade av korntransporten fra Danmark til norskekysten førte til enkelte konfrontasjoner, som er kjent fra diktet «[[Terje Vigen]]». Fartøyene på dansk-norsk side var små kanonfartøyer, derav navnet til den sjømilitære krigføringen i de siste årene av helstatens eksistens. Med en så begrenset marinestyrke kunne Norge gjøre lite mot de større britiske krigsskipene, og nordmennene måtte konsentrere seg om kystforsvar gjennom [[kaperfart]]en. Ved å legalisere [[sjørøver]]i mot fiendtlige skip langs norskekysten, kunne den norske staten både tjene penger (1 % av det kaperne tok av [[prise]]r skulle gå til staten), og sikre en viss innsats mot britiske blokadeskip. Kaperne konsentrerte sine angrep mot handelsfartøyer som førte varer fra eller til de fiendtlige landene, men mange av kaperne hadde håpløse odds mot de større fartøyene, og mange norske sjøfolk havnet i fengsel i England.

Utover i krigsårene 1808–1814 ble kystdefensjonen forsterket med i alt 8 orlogsbrigger og et stort antall rokanonfartøyer og andre armerte småbåter. På et par år ble det bygd over 40 [[kanonsjalupp]]er og 50 kanonjoller. Disse ble fordelt langs kysten i grupper. Norge var svært [[fattig]], og hadde ikke råd til de store utgiftene til flåtevesen, så man baserte sjøforsvaret på små men effektive kanonbåter. 

Den [[16. mai]] [[1808]] drev fire [[kanonjolle]]r og en [[kanonsjalupp]] den britiske fregatten «Tartar» på flukt, under [[slaget ved Alvøen]]. Fregatten var egentlig på vei inn til Bergen for å forsøke å ta noen kaperfartøyer der, men ble stanset på veien av de norske kanonbåtene. Sterkt skadet klarte «Tartar» å unnslippe ved å seile ut igjen samme vei som hun var kommet. Tilsvarende maktet danske kanonbåter å erobre den engelske orlogsbrigg «The Tickler» i Storebælt 3. juni. Men noen avgjørende betydning for maktbalansen fikk ikke slike begrensede dansk-norske seire.