Redigerer Kannik (Stavanger) (avsnitt)

== Geografisk begrensning ==
Ifølge [[Egil Henriksen]]<ref>Sveinung Bendiksen: De geistlige kannikene ga navnet til Kannik, Stavanger Aftenblad, 31. mars 2008.</ref> omfattet Kannik opprinnelig i nordvest området langs Breiavatnet mot [[Kongsgård (Stavanger)|Kongsgård]]. Så gikk den på skrå mot krysset [[Løkkeveien (Stavanger)|Løkkeveien]] – Kannikgata, ned Kannikgata, Teaterveien til Kongsbrua, [[Kongsgata (Stavanger)|Kongsgata]], [[Bergelandsgata]] til hjørnet med Pedersbakken – Kongsgata (dagens Obstfelders plass). 

[[Konventgrunnen]] finner en på kartet fra 1843 over [[Hetland prestegård]].<ref>Sevald Simonsen: Hetlandsmarkens historie. Ætt og Heim, 1973, Stavanger, side 90.</ref>  På kartet grenset Konventgrunnen til [[Pedersgjerdet]] i nord, mellom Bergeland i øst og trolig Breiavatnet og [[Skolebekken (Stavanger)|Skolebekken]] i vest – selv om de ikke er tegnet inn. Konventgrunnen er angitt som «Conventgrunde under Canike». Trolig hadde da Konventgrunnen og Kannik samme eier. Henriksen regnet Konventgrunnen som en del av Kannik.