Redigerer Kampanjen ved den sino-burmesiske grensen (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Etter at kommunistene tok kontroll over Fastlands-Kina fortsatte enkelte overlevende nasjonalister kampen fra Burma. Under internasjonalt press gikk [[Republikken Kina]] i [[1954]] med på å trekke den {{formatnum:6500}} mann store styrken bort fra området. Imidlertid var det mange soldater som nektet å trekke seg tilbake til [[Taiwan]], og ble igjen i Burma for å fortsette kampen. For å sørge for at disse troppene ble styrt av et brukbart lederskap ble nestkommanderende [[Liu Yuanlin]] sendt tilbake til Burma for å opprette «Folkets frivillige antikommunistiske hær Yunnan» i [[juni]] [[1954]]. Tidlig i [[1960]] hadde hæren nådd {{formatnum:10000}} mann. Denne styrken ble delt opp i fem hærer, som igjen ble delt inn i to eller tre divisjoner. Hver divisjon bestod av to eller tre regimenter. Størrelsen på regimentene varierte, fra et par dusin tropper til over tusen soldater.

Den nasjonalistiske styrken kontrollerte et landområde som strakte seg over 300 km langs den sino-burmesiske grensen, og som var rundt 100 km dypt. Området var et typisk jungelområde, med regnsesong halve året og tåke store deler av tiden. Det var svært vanskelig for styrkene å navigere gjennom jungelen, ettersom infrastrukturen var meget sparsomt utbygd. Vanskelig terreng gjorde situasjonen enda mer komplisert for de nasjonalistiske styrkene.

I [[1960]] drog den burmesiske statsministeren [[Ne Win]] til Kina, og signerte en avtale som var ment for å løse den historiske grensetvisten mellom de to landene. I oktober det samme året drog U Nu og Ne Win til Kina igjen, hvor de signerte en ny grenseavtale med Kinas statsminister [[Zhou Enlai]]. Ifølge denne avtalen skulle den nye grensen demarkeres, men tilstedeværelsen av nasjonalistiske styrker viste seg å være et hinder for dette. I løpet av 50-tallet hadde den burmesiske hæren gjennomført en rekke mislykkede kampanjer mot de kinesiske inntrengerne, og nå bad den burmesiske regjeringen om hjelp fra Folkerepublikken Kina. Kineserne svarte positivt, og gikk med på å kaste ut de nasjonalistiske styrkene for Burma.