Redigerer Kalif (avsnitt)

==Kalifater==
* '''De patriarkalske kalifer''' (632-661) er en betegnelse som blir brukt på de fire første lederne av det muslimske samfunnet – [[Abu Bakr]], [[Umar ibn al-Khattab|Umar]], [[Uthman ibn Affan|Othman]] og [[Ali ibn Abi Talib|Ali]].  I denne perioden erobret araberne store områder, og la grunnlaget for det arabiske imperiet. Muhammeds åpenbaringer ble samlet i [[Koranen]].<br /> Da Muhammed døde i [[632]] hadde han ingen sønner som kunne bli hans etterfølger, kalif. Den første kalifen ble hans nære venn og svigerfar [[Abu Bakr]] som døde etter to år. Neste kalif var en annen av Muhammeds svigerfedre, [[Umar ibn al-Khattab]], som ble drept av en slave i [[644]]. Den tredje kalifen var en av Muhammeds svigersønner, [[Uthman ibn Affan]], som ble drept av egyptere i [[656]]. Etter den tredje kalifen Uthman ibn Affans død i 656 ble det uenighet om etterfølger og muslimene ble splittet i flere flokker, de største er [[Sunnimuslim|sunni-]] og [[sjiamuslim]]er. ''Ali ibn Abi Talib'' ble den fjerde kalifen og den første som hadde blodsbånd til profeten. Alis tilhengere anså ham for å være utvalgt av Muhammed, og første rettmessige etterkommer. [[Kharijite]]ene gjorde opprør som endte med at Ali ble drept i et attentat.<br />Den femte kalifen, [[Muawiyya ibn Abi Sufyan]], holdt til i [[Syria]], og da han døde våren [[680]], tok hans sønn [[yazid|Yazid bin Muawiya]] over. Alis sønn og profetens barnebarn, [[Hussein ibn Ali]], hadde fått klare signaler om støtte fra muslimer i [[Mesopotamia]] og aksepterte ikke utnevnelsen. Han holdt til i [[Medina]] og la ut på reise til [[Mesopotamia]] sammen med 72 våpenføre menn og deres familier. På slettene utenfor byen [[Karbala]] møtte de [[Yazid]]s styrker; [[10. oktober]] [[680]] stod slaget hvor imam Hussein og hans følge ble drept (''se [[Slaget ved Karbala]]''). Denne dagen er en viktig helligdag for sjiamuslimene (''se [[aashura]]'').
* '''[[Umayyadkalifatet]]''' (661-750). Etter Alis død flyttet kalifatet til [[Damaskus]] i dagens [[Syria]]. Kalifene i Damaskus forfulgte sjiaene som ikke aksepterte deres styre. Etter at Umayyad-klanen ble fordrevet fra Syria klarte de å ta makten i de vestlige deler av imperiet, og etablerte [[emir]]atet og etterhvert kalifatet Al-Andalucía i [[Córdoba, Spania|Córdoba]] som de holdt til [[1031]].
* '''[[Abbasidene|Abbasidekalifatet]]''' (750-1258). Sjiaene vinner makten i 750 og flytter kalifatet østover til [[Bagdad]]. Dette var en periode med stor velstand i kalifens hoff, og avstanden mellom de styrende og folket ble større. Etterhvert mister kalifen politisk makt, og etter 946 hadde [[sultan]]en den verdslige makten. I [[1258]] ble [[Beleiringen og erobringen av Bagdad i 1258|den siste abbasidekalifen drept av mongol]]ene. 
* '''Det osmanske kalifatet'''  (1517-1924) I tidens løp mistet kalifen mer og mer av sin betydning i den islamske verden. Det Osmanske kalifatet ble til slutt betraktet som det primære kalifatet, og ved slutten av [[første verdenskrig]] representerte det den største og mest kraftfulle uavhengige muslimske politiske enhet. I begynnelsen av 1900-tallet krevde Osmanske sultaner kalif-tittelen, men etter nedleggelsen av sultanatet i [[1922]] fortsatte kalifatet i to år under den Osmanske prinsen [[Abdul Mejid II]] før det til slutt ble avsluttet år [[1924]]. 
*'''[[Ahmadiyya]] kalifatet''' (1908 - i dag) Ahmadiyya-kalifatet er et ikke-politisk kalifat etablert 27. mai 1908 etter Mirza Ghulam Ahmad, grunnleggeren av [[Ahmadiyya]] muslimsk trossamfunn. Kalifene har tittelen Khalīfatul Masīh (arabisk: خليفة المسيح; norsk: kalifen til Messias). Kalifen er den valgte åndelige og organisatoriske lederen for det verdensomspennende [[Ahmadiyya]]-retningen i islam. Den femte og nåværende kalifen er [[Mirza Masroor Ahmad]].{{tr}} Mange muslimer i dag anerkjenner imidlertid ikke [[Ahmadiyya]] som en del av islam, og følgelig heller ikke anerkjenner dette kalifatet.
*Mange muslimer i dag ser ikke på det som nødvendig å ha noen, selv om mange andre gjør det. Snarere blir det i dag sett på som galt om noen skulle kreve tittelen, for de fleste muslimer{{hvem}} vil mene at ingen leder i dag er god nok til å være en Kalif, også de som ser det nødvendig å ha en Kalif, vil tittelen Kalif være så «stort og flott» at de som krever tittelen blir sett som narsissistiske. Likevel er det blant radikale islamister et uttalt mål å samle den islamske verden under en ny kalif{{tr}}. Etter [[islamisme]]ns oppblomstring sist på 1900-tallet har også noen{{hvem}} hevdet at en islamsk verdensstat må ha form av et kalifat. Mest kjent er gruppen [[Hizb al-Tahrîr]], som ble grunnlagt av [[Taqî al-Dîn al-Nabhânî]] (d. 1977).