Redigerer KGB (avsnitt)

== Historie==
KGBs første forgjenger var [[Tsjeka]]en som ble etablert 19. desember 1917 og erstattet det tsaristiske [[Okhrana]]. [[Tsjeka]]en gikk gjennom flere navnskifter og omorganiseringer over årene. Det ble blant annet kalt [[OGPU]] i [[1923]], [[NKGB]] i [[1941]] og [[MGB]] i [[1946]]. I [[Mars (måned)|mars]] [[1953]] slo [[Lavrenti Berija]] sammen [[MVD]] (Innenriksministeriet) og [[MGB]] til en organisasjon; [[MVD]]. Innen et år var Berija henrettet og [[MVD]] ble splittet. Det omorganiserte [[MVD]] beholdt sine politi- og lovutøvelsesfullmakter, mens den nye organisasjonen, KGB, tok over ansvaret for indre og ytre sikkerhet og etterretningsfunksjoner. KGB ble underordnet Ministerrådet i Sovjet. [[5. juli]] [[1978]] ble KGB døpt om til «Sovjetunionens KGB», og dets formann fikk sete i ministerrådet.

KGB ble oppløst da dets sjef, generaloberst [[Vladimir Krusjkov]], brukte KGBs ressurser til å støtte kuppforsøket mot [[Mikhail Gorbatsjov]] i [[august]] [[1991]]. [[23. august]] [[1991]] ble Krusjkov arrestert og general [[Vadim Bakatin]] ble utnevnt til KGBs formann med mandat til å [[Oppløsningen av Sovjetunionen|oppløse Sovjetunionens KGB]]. [[6. november]] [[1991]] opphørte KGB offisielt å eksistere. Organisasjonen ble delt i to; [[FSB (Russland)|FSB]] fikk ansvaret for indre sikkerhet og [[SVR]] for etterretning i utlandet. Federalnaya Sluzhba Bezopasnosti ([[FSB (Russland)|FSB]]) er i sine funksjoner i dag svært likt det sovjetiske KGB.

Fra sin opprinnelse var KGB sett på som [[SUKP]]s «sverd og skjold». KGB oppnådde en imponerende suksess i de tidlige stadier av sin historie. Den daværende relativt avslappede sikkerheten i land som [[USA]] og [[Storbritannia]] tillot KGB en enestående mulighet til å trenge inn i fremmede lands etterretningstjenester med sine ideologisk motiverte agenter som for eksempel «[[Cambridge Five]]». Cambridge Five var antagelig Sovjetunionens viktigste etterretningskupp og gav landet detaljert kunnskap om blant annet byggingen av USAs første atombombe (Manhattan-prosjektet). Dette skjedde på grunn av velplasserte agenter som [[Klaus Fuchs]] og [[Theodore Hall]]. KGB oppnådde også suksess i sin jakt på fiender av Sovjetunionen, det være seg grupper som «Hvitegardistene» eller [[Leo Trotski]].

Utenlands og under den kalde krigen hadde KGB suksess med sitt første hoveddirektorat (FHD). Så å si alle sovjetiske ambassader hadde en
avdeling med KGB folk som var tilknyttet residenturet. Lederen ble kalt resident og opptil 50-70 % av ambassadens ansatte hvar tilknyttet KGB. I
mellomkrigstiden klarte KGB å verve mange spioner da særlig i Storbritannia, da Sovjet så Storbritannia som den ledende verdensmakt. De mest betydningsfulle spioner som ble vervet var studenter i universitetsmiljøer som Cambridge. I 1930-årene ble det vervet flere, og en spionring
ble kalt for the magnificent 5 som etter hvert ble en del av maktens menn i regjeringsorganer og sikkerhetstjenester i Storbritannia. Den mest kjente av
disse er [[Kim Philby]] som til slutt hoppet av i 1962 og kom seg til Moskva.<ref>[http://www.aftenposten.no/verden/Den-britiske-dobbeltagenten-Kim-Philby-underviste-i-forraderi_-viser-Stasi-film-54774b.html Den britiske dobbeltagenten Kim Philby underviste i forræderi, viser Stasi-film] Aftenposten</ref> I løpet av sin karriere i sikkerhetstjenesten i Storbritannia ble han av mange av sine
kollegaer sett på som en av de dyktigste, og mange mente at han var et klart valg til å bli generaldirektør for Mi6 (SIS). Under hans tid som spion anga Philby mange av hans kollegaer og overga en enorm mengde med hemmelige opplysninger til sine kontaktoffiserer fra KGB i London. Under 2. verdenskrig var Anatolij Gorski hans kontakt i London. Hans dekke i den Sovjetiske ambassade i London var ambassaderåd.
 
I løpet av den kalde krigen, spilte KGB en kritisk rolle i opprettholdelsen av den sovjetiske ettpartistaten gjennom sin undertrykkelse av politiske dissidenter og trakasseringen av kjente systemkritikere som [[Aleksandr Solzjenitsyn]] og [[Andrei Sakharov]]. Organisasjonen oppnådde også suksesser i sitt utenlandske etterretningsarbeid, med spionasje for å sikre Sovjetunionen informasjon om vestlig vitenskap og teknologi. Et eksempel er den tekniske informasjonen om Concorde-flyet, som Sovjet brukte for å bygge sitt Tupolev Tu-155. KGB hadde agenter som Melita Norwood og klarte også å infiltrere Willy Brandts regjering sammen med det østtyske Stasi. Imidlertid, organisasjonen støtte etterhvert på flere vansker. For eksempel var det et prestisjenederlag da [[Elizabeth Bentley]] i [[USA]] og [[Oleg Gordievsky]] i [[Storbritannia]] hoppet av. Dessuten ble det vanskeligere og vanskeligere å rekruttere vestlige agenter på ideologisk grunnlag, særlig etter opprøret i [[Ungarn]] i [[1956]] og den sovjetiske invasjonen av [[Tsjekkoslovakia]] i [[1968]]. Dette førte til en svekkelse av KGBs styrke. KGB hadde imidlertid vestlige agenter som [[CIA]]-agenten [[Aldrich Ames]], [[FBI]]-mannen [[Robert Hanssen]] og den norske politikeren og embetsmannen [[Arne Treholt]].