Redigerer Køllert (avsnitt)

== Historikk ==
=== Betegnelser ===
Den norske og danske betegnelsen køllert<ref name="ordbog">[http://ordnet.dk/ods/ordbog?query=Køllert Oppslagsordet «køllert» i ''Ordbog over det danske sprog 1700-1950'']</ref> er dannet av det [[nedertysk]]e ''köller'' som igjen stammer fra [[latin]] ''collare'' («halsdekke»), avledet av ''collum'' som betyr «[[hals]]».<ref name="Den store danske">[http://www.denstoredanske.dk/Rejser,_geografi_og_historie/Våbenhistorie/køllert Oppslagsordet «køllert» i ''Den store danske'']</ref> 

Køllert kalles ''kyller'' på svensk og ''buff coat'' («jakke av mykt, gulbrunt bøffellær») på engelsk. Det engelske ''jerkin'' betegner en liknende tykk ytterjakke eller [[vams]] som også ble brukt som sivilt plagg.<ref>Doreen Yarwood: ''The Encyclopedia of Word Costume'' (Scribner, New York, 1978)</ref> Køllerter utviklet seg i England fra slike trøyer i [[Tudortida]] på 1500-tallet. ''Koller'' er en tysk betegnelse for en våpenfrakk som særlig ble båret av [[kyrassér]]er. ''Koller'' var en køllert som hadde hekter foran og vevde border langs forkanter, på krage og oppslag.<ref name="Preben Kannik">Preben Kannik: ''Alverdens uniformer i farver'' (Politikens forlag, København, 1967)</ref>

=== Utvikling ===
Køllerter av lær oppstod tidlig på 1600-tallet som en underdrakt for [[harnisk]] (kroppspanser) av metall. Plagget ble båret som en overkledning utenpå andre vamser og trøyer. Det ble brukt både av  [[infanterist]]er (fotsoldater) og [[kavalerist]]er (ryttersoldater), for eksempel av pansrede [[pikéner]]er og ridende [[kyrassér]]er under [[tredveårskrigen]]. Køllerter hjalp til å fordele vekten av rustningen og beskytte kroppen mot hugg, stikk og slag fra fiendens våpen. Da rustninger etter hvert ble sløyfet fordi de ble for tunge i kamp og ikke ga beskyttelse mot [[ildvåpen]], ble køllertene beholdt som uniformsfrakk, særlig av rytteravdelinger.<ref name="Den store danske" /> 

Køllerter ble lagd av kraftig, [[semsket]] skinn, blant annet fra [[elg]] og [[bøffel]], i karakteristisk brungul farge. De var gjerne formet som [[barokk]]motens høylivede, tønneformede [[flasketrøye]]r og hoftelange [[kappe (plagg)|kappe]]r, og kunne lukkes foran med [[snøring]] eller [[hekter og maljer]] for at rustningen ikke skulle trykke på bæreren gjennom eventuelle [[knapp]]er. De side skjøtene var ofte åpne i sidene, og ble på slutten av 1600-tallet pyntet med border. Seinere fikk plagget ermeoppslag. Køllerter av skinn var kostbare og upraktiske i fuktig vær, og ble litt inn på 1700-tallet erstattet av køllerter i kraftig [[tekstil]], blant annet [[mollskinn]] (tettvevd [[bomull]]sstoff).<ref name="ordbog" /> Omkring [[1800]] var plagget byttet ut med forskjellige typer [[kollett]]er, uniformsjakker med korte skjøter (jakkeender eller frakkefliker).<ref name="Preben Kannik" />

Til køllerter hørte ofte en [[ringkrage]], en ringformet metallkrage som seinere ble forminsket til en gravert brystplate som fortsatt blir båret med ulike typer uniformer.<ref name="lokalhistorie.no" />
<gallery widths="210px" heights="280px">
File:1600, German. - 083 - Costumes of All Nations (1882).JPG|[[Det tysk-romerske rike|Tyske]] krigere med tidstypisk utstyr på 1600-tallet, deriblant tunge køllerter under rustningen. Illustrasjon fra ''Costumes of All Nations'' (1882).
File:1600, Netherlands. - 090 - Costumes of All Nations (1882).JPG|Soldater, bønder og borgere fra [[Nederland]] i drakter fra 1600-tallet, deriblant køllerter under [[kyrass]]er, [[morionhjelm]]er, [[flasketrøye]]r, [[knebukse]]r, [[kragestøvler]], [[kavalérhatt]]er og [[tappert]] («kavalérkappe»). Illustrasjon fra ''Costumes of All Nations'' (1882).
</gallery>