Redigerer Københavns brann i 1728 (avsnitt)

== Forløpet av brannen ==
=== Onsdag ===
[[Fil:Progress of the Copenhagen Fire of 1728.jpg|thumb|Utsnitt av Joachim Hassings kart fargelagt for å illustrere flammenes omtrentelige fremrykking. Lys gult viser hvor brannen startet, området som var mest berørt innen midnatt på onsdag er merket med mørk gult, innen midnatt torsdag merket med oransje, innen midnatt fredag er merket med rødt og lilla viser hvor langt ilden var kommet innen søndag.]]
Det er ikke helt klarlagt akkurat når brannen startet. Kildene nevner tidspunkter mellom kl. 18 og 20:30, men sannsynligvis var det rundt 19:30. Stedet er derimot sikkert. Rett ved [[Vesterport (København)|Vesterport]] lå Lille Sankt Clemens Stræde. Og på hjørnet ut mot Vestervold lå et hus på matrikkelen Vester Kvarter 146 (etter matrikkelen fra [[1699]]). I dag munner [[Frederiksberggade (København)|Frederiksberggade]] ut i [[Rådhuspladsen (København)|Rådhuspladsen]] på omtrent samme sted. I 1728 tilhørte Signe, enke etter Boye Hansen. Blant leietakerne i huset var [[Marketenteri|marketenter]] (restauratør) Peder Rasmussen og ektefellen Anne Iversdatter. Og nettopp hos marketenteren gikk det galt da det brøt ut ild på loftet.

Det ble slått alarm relativt raskt. Men [[brannvesen]]et hadde primitivt utstyr og underveis i arbeidet med å slukke brannen, ble det gjort flere merkverdige disposisjoner fra de som ledet brannslukkingen og sammen med en rekke uheldige omstendigheter gjorde dette at kampen mot flammene ble nærmest håpløs. Vinden blåste fra sørvest onsdag kveld og bar ilden langs Lille Sankt Clemens Stræde, Store Sankt Clemens Stræde, Vombadstuestræde (på kartet: Vognbadstuestræde), Antiquitetsstræde og Hellig-Kors Stræde og snart også Vestergade, som rundt kl. 21 brant på begge sider. Herfra arbeidet ilden seg fremover via Store Lars Bjørns Stræde og Lille Lars Bjørns Stræde (nåværende Larsbjørnsstræde) og Studiestræde.

Utpå kvelden nådde ilden frem til Sankt Peders Stræde, hvor [[Valkendorfs Kollegium]] i Nørre Kvarter 122 ble flammenes rov, med unntak av auditoriebygningen med biblioteket. Professor [[Peder Nielsen Horrebow]] bodde på kollegiet og mistet det meste av sitt innbo. Antakelig nådde ilden professor [[Hans Steenbuch]]s bolig i Studiestræde (Nørre Kvarter 60) omtrent på samme tid. Rundt midnatt nådde ilden prestegården ved [[Sankt Petri kirke (København)|Sankt Petri kirke]].

Onsdag kveld oppsto det en ny brann i en bryggergård i Nørregade, muligens mellom kl. 22 og 23. Rett før var ilden fra den opprinnelige brannen nådd  [[Gammeltorv (København)|Gammeltorv]], hvor man kjempet for å holde ilden tilbake og bl.a. derfor først sent tok seg av den nye brannen. Da vinden ved midnattstid slo om mot vest ble forholdene i Nørregade enda mer kritiske ettersom ilden ble drevet frem mot gaten med bred front. Til å begynne med forsøkte man å begrense ilden ved å holde den på vestsiden av Nørregade, men utpå natten spredte den seg til østsiden. Samtidig beveget brannen seg langs den nåværende Nørre Voldgade mot [[Nørreport (København)|Nørreport]].

=== Torsdag ===
[[Fil:Copenhagen City Hall (1479-1728) from Nytorv.jpg|thumb|Rådhuset slik det så ut før brannen i 1728 sett mot Nytorv. Tegning av [[Peder Hansen Resen]] (1625–1688)]]
Som et siste desperat forsøk på å hindre flammene fra å spre seg forsøkte man tidlig torsdag morgen å skyte noen av de allerede brennende husene i grus med [[kanon]]er ved Gammeltorv. Da dette mislyktes, ble det gitt ordre om å sprenge dem i luften med [[krutt]]. Vinkjelleren Blasen på hjørnet av Vestergade og Nørregade skulle være første offer, men det farlige prosjektet endte med at kruttet gikk av mens man fremdeles var i ferd med å bære det inn i bygningen.

Resultatet ble at Blasen ble radert bort samtidig som atskillige mennesker ble drept eller såret. Verre var det at eksplosjonen satte de nærmeste eiendommene i brann, blant annet [[Vor Frue kirke (København)|Vor Frue kirke]]. Klokken 9:15-9:30 falt kirkens [[Tårn|spir]] ned på gaten, og snart sto hele kirken i brann. Ikke bare selve kirken gikk tapt, men også alle gjenstandene som byens befolkning hadde anbrakt inne i kirken i et forsøk på å beskytte dem mot flammehavet.

Torsdag morgen ca. klokken 8 hadde flammene nådd Sankt Petri kirke i Nørregade. Og bortimot klokken 9 nådde de bispegården i Nørre Kvarter 112. Bispegården brant ned med alt sitt innhold. Sjællands [[biskop]] [[Christen Worm]] var på visitasreise da brannen raste i byen og hadde derfor etter brannen det han gikk og sto i av klær pluss tre bønnebøker.

Ved [[Nytorv (København)|Nytorv]] fortærte flammene [[Det Kongelige Vajsenhus]]' bygning – på samme grunn ligger [[Domhuset i København|Domhuset]] i dag – og [[København rådhus]] mellom Nytorv og Gammeltorv var nå sterkt truet. Rundt kl. 10 fikk ilden fatt også her, og rådhuset kunne snart føyes til listen over tapte bygninger. Fra Gammeltorv åt brannen seg vei langs Klædeboderne (den delen av det nåværende Skindergade, som ligger nærmest Gammeltorv), Skindergade, Skoubogade og [[Vimmelskaftet (København)|Vimmelskaftet]] på vei mot Amagertorv, mens den fra Nytorv fant føde i Rådhusstræde på vei mot [[Frederiksholms Kanal]] og [[Slotsholmen]].

Torsdag bød også på enkelte nye branner. Grev Adam Christoffer Knuths gård i [[Pustervig (København)|Pustervig]], en kjeller i [[Købmagergade (København)|Købmagergade]] og en [[høy]]stakk ved Nørreport brøt alle ut i brann – sistnevnte antakelig på grunn av vindbårne gnister.

[[Københavns Universitet]] ble berørt av brannen ettersom den hadde tatt tak i Vor Frue kirke. Kommunitetsbygningen, som var  eid av [[Kommunitetet]], universitetets hovedbygning (Studiegården) – plassert samme sted som universitetets nåværende hovedbygning – og anatomibygningen (''Domus Anatomica'') med det anatomiske teater (''Theatrum Anatomicum'') gikk én etter én til grunne.
[[Fil:Trinitatis Kirke Copenhagen.jpg|thumb|Trinitatis kirke slik den ser ut i dag]]
Da professor Hans Steenbuchs bolig gikk opp i flammer, søkte han til professor [[Hans Gram]]s hus, hvor både han og det meste av innboet hans fant en foreløpig redning. Men like etter nådde ilden også Grams bolig ved Vor Frue kirke i Klædebo Kvarter 245, og det ble ikke tid til å redde Steenbuchs innbo, men Gram fikk reddet det meste av sitt. Langs Store Kannikestræde ble den ene professorbolig etter den andre flammenes rov: [[Johannes de Buchwald]] (Klædebo Kvarter 244), [[Caspar Bartholin den yngre]] (Klædebo Kvarter 243), broren og naboen [[Hans Bartholin]] (Klædebo Kvarter 41), [[Christian Thestrup]] (Klædebo Kvarter 32), [[Árni Magnússon]] (Klædebo Kvarter 35), [[Edvard Londeman Rosencrone]] (Klædebo Kvarter 36) og [[Mathias Ancher]]. Sistnevnte var sogne[[prest]]en ved [[Trinitatis kirke (København)|Trinitatis kirke]] og bodde i prestegården på [[Regensen]]s grunn (Klædebo Kvarter 44). Alle disse ble hjemløse. I tillegg til professorboligene falt også [[Borchs Kollegium]] og [[Elers' Kollegium]] for ildens herjinger, mens Regensen ble stygt skadet. Man lykkes allikevel å redde fløyen ut mot Købmagergade og [[Regenskirken]].

Neste store offer for flammene ble Trinitatis kirke hvor [[Københavns Universitetsbibliotek]] holdt til på loftet. [[Árni Magnússon|Arne Magnusson]] hadde her lagret samlingen sin av [[dokument]]er fra de foregående 40 årene. Til alt hell hadde han nylig fått ordnet hjulene på sin hestekjerre, som jevnlig ble ødelagt av [[brostein]]ene. Den kvelden ble i løpet av seks timer hele den samlingen som ennå i dag finnes bevart av tekster fra [[middelalderen]]s [[Island]], berget fra brannen i denne hestekjerren. Det meste av Magnussons samling ble like fullt flammenes rov, omkring 5.000 kopier av brev og diplomer som det heller ikke finnes originaler av.<ref>[[Bergsveinn Birgisson]]: ''Mannen fra middelalderen'' (s. 121-22), forlaget Vigmostad Bjørke, Bergen 2020, ISBN 978-82-419-1827-8</ref> Ilden fikk fatt rundt klokken 17, og etter at den i flere timer hadde fortært kirkens indre, slo flammene omkring klokken 22 opp gjennom taket. Loftet brast og avleverte det gjenværende universitetsbiblioteket til ildhavet, hvor det forsvant. Begge originalene av ''[[Fagrskinna]]'' - både A- og B-versjonen - gikk tapt. I dag finnes ''Fagrskinna'' kun bevart i de avskriftene som [[Tormod Torfæus]] hadde sørget for å få utført.<ref>Bergsveinn Birgisson: ''Mannen fra middelalderen'' (s. 258)</ref>

[[Rundetårn]] slapp noenlunde uskadd fra det, men [[observatorium|observatoriet]] på toppen brant ned.

Fra Gammeltorv hadde ilden spredd seg til Ulfeldts Plads, det nåværende [[Gråbrødretorv (København)|Gråbrødretorv]], rundt klokken 16. Støtten over [[Corfitz Ulfeldt]] mistet et par bokstaver i heten fra de brennende bygningene. Et par timer senere nærmet ilden seg [[Helligåndskirken i København|Helligåndskirken]] og ca. klokken 20 gikk kirkens [[Kirkeklokke|klokkespill]] i gang og spilte som sin egen begravelsessalme [[Thomas Kingo]]s ''Vreden din afvend, herre Gud, af Naade''.

Fra Trinitatis kirke fortsatte brannen langs [[Landemærket (København)|Landemærket]] mot [[Gothersgade (København)|Gothersgade]]. Her støtte den sammen med den del av brannen, som hadde spredt seg langs den nåværende Nørre Voldgade og etterpå ned langs Gothersgade. Omkring midnatt sto [[Reformert kirke]] i brann. Det eneste sted i byen, hvor man på dette tidspunkt hadde noenlunde kontroll med ilden, var rundt [[Vandkunsten]].

=== Fredag ===
Fredag morgen skiftet vindretningen igjen, denne gang til nord. Imidlertid var man nå i ferd med å få satt brannbekjempelsen i system, og man satset på å stoppe ilden ved kvarteret ved Magstræde. Dette lykkes man ikke med, ettersom ilden fikk fatt i et såpekokeri i Magstræde ved middagstider. Det var nå nordvestlig vind og brannbekjempelsen forflyttet seg via [[Snaregade]] til [[Nybrogade]], [[Naboløs]] og Gammel Strand. Man klarte ikke å redde Nybrogade.

Lenger mot øst bredte ilden seg sørpå over Klareboderne og Møntergade. [[Poul Fechtels hospital]] i Møntergade forsvant i flammene med noen av beboerne. Litt lengre nede måtte professor [[Ludvig Holberg]] rykke ut av sin bolig i Købmagergade (Købmager Kvarter 18). Ved midnatt var brannen nær inntil Silkegade og Store Regnegade.

=== Lørdag ===
I løpet av natten løyet vinden og bremset ildens fremmarsj. Samtidig ble 36 utvalgte eiendommer revet ned for å danne [[branngate]]r. Dette medførte at ilden ble stoppet ved hjørnet av Store Regnegade og Gothersgade. Lenger mot vest hadde Amagertorv og [[Kunsthallen Nikolaj|Sankt Nicolai kirke]] vært truet, men ilden ble stoppet ved Amagertorv, hvor bare de tre eiendommene lengst mot nordvest (Frimands Kvarter 8, 10 og 11) gikk tapt.

Brannen i Magstræde ved såpekokeriet var allikevel stadig en trussel. Ilden åt seg vei langs Snaregade. I enden av Snaregade lå [[borgermester|viseborgmester]] [[Christian Berregaard]]s eiendom (Snarens Kvarter 2), som man iherdig forsøkte å redde. Husene rundt ble revet ned og på den andre siden av gaten besluttet man seg for å bruke krutt for å få ned et hus som allerede sto i brann. Det gikk ikke særlig bedre denne gangen enn da man forsøkte det samme med vinkjelleren Blasen. Kruttet gikk av, menneskene løp for livet og viseborgermesterens eiendom ble antent og brant ned til grunnen. Imidlertid klarte man å stoppe ildens fremmarsj også her slik at blant annet [[Christoffer Valkendorf]]s Vejerbod ble reddet.

Det at brannen avtok lørdag ble helt i tråd med tidlig [[1700-tallet|1700-talls]] [[kristendom]]sforståelse sett som et resultat av [[Gud]]s direkte inngripen. For å takke Gud innførte kongen en årlig københavnsk [[helligdag]] den [[23. oktober]], hvor det i alle Københavns kirker ble holdt takksigelsesgudstjeneste. Denne helligdagen ble først avskaffet med [[Festdagsreduksjonen|helligdagsreformen]] i [[1770]].