Redigerer Justismord (avsnitt)

==Justismord i Norge==
{{se også|Norsk strafferett}}
Ordet justismord er ikke definert i norske lover. Falsk anklage dømmes etter straffeloven §§ 222-225. Det er også straffbart ikke å opplyse om uriktig tiltale eller domfellelse.<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-05-20-28/KAPITTEL_2-7#KAPITTEL_2-7|tittel=Straffeloven.  Kapittel 22. Uriktig forklaring og anklage|besøksdato=2022-02-10|verk=Lovdata }}</ref>

Initiativ fra private, uavhengige etterforskere har medført at justismord er avdekket. For eksempel konkluderer granskningsrapporten om «[[Lilandsaken]]» med at «Liland-saken neppe var blitt gjenopptatt hvis det ikke var for det arbeidet som de private etterforskerne [[Sten Ekroth]] og [[Tore Sandberg]] hadde bidratt med». Det ble nedsatt en ny granskningskommisjon i forbindelse med «[[Moen-saken]]», og også her spilte Sandberg en avgjørende rolle i forbindelse med gjenopptagelsen.

I utredningen ''Fritz Moen og norsk strafferettspleie'' (NOU 2007:7) kom det fram kritikk om at norske domstoler i flere alvorlige straffesaker ikke har stilt strenge nok krav til påtalemyndighetens bevisførsel. Det har vært vanskelig å få saker [[Gjenopptakelse|gjenopptatt]] på tross av nye [[Bevis (jus)|bevis]] eller uttalelser fra nye, uavhengige [[sakkyndig]]e.

[[Professor]] [[Anders Bratholm]] og [[amanuensis|førsteamanuensis]] [[Ulf Stridbeck]] ved [[Universitetet i Oslo]] utførte i 1996 en undersøkelse for å se på hvor ofte uskyldige blir straffedømt.<ref>«Uskyldig dømt». Intervju med Bratholm og Stridbeck. I: [http://universitas.uio.no/Arkiv/1996/27nov96/justis.htm ''Universitas''; 27. november 1996] {{Wayback|url=http://universitas.uio.no/Arkiv/1996/27nov96/justis.htm |date=20060822172325 }}</ref> De hevdet at i perioden 1986–1996 kan over 144 personer ha blitt uskyldig dømt i Norge. Tidligere [[lagmann]] [[Trygve Lange-Nielsen]] engasjerte seg i arbeidet med å få frikjent uskyldig dømte i [[incest]]-saker.<ref>{{Kilde www|url=https://www.advokatbladet.no/trygve-lange-nielsen-guds-finger-har-pekt-pa-meg/105510|tittel=Trygve Lange-Nielsen: Guds finger har pekt på meg|besøksdato=2022-02-19|dato=2013-05-27|språk=nb-no|verk=www.advokatbladet.no}}</ref>

Som en konsekvens av kritikken, og også som en konsekvens av blant annet [[Lilandsaken]] og [[Bjugnsaken]] vedtok [[Stortinget]] at det skulle opprettes en egen uavhengig «kommisjon for gjenopptakelse av straffesaker» [[Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker]] ble opprettet i 2004. 

25. juni 2007 avleverte undersøkelseskommisjonen i Moen-saken sin rapport. Rapporten konkluderte med at flere fundamentale prinsipper i en rettsstat var brutt i denne saken, blant annet prinsippet om at eventuell tvil skal komme tiltalte til gode («[[in dubio pro reo]]»). 

[[Barneombudet]] publiserte i 2003 en kommentar om at frifinnelsesprosessene kunne være et problem for overgrepsofrenes rettssikkerhet.<ref>[http://www.barneombudet.no/cgi-bin/barneombudet/imaker?id=4155 Barneombudet - Gjenopptatte incestsaker - tilbake til null?] {{Wayback|url=http://www.barneombudet.no/cgi-bin/barneombudet/imaker?id=4155 |date=20071109044856 }}</ref> Sexolog Margrete Wiede Aasland har i en kronikk<ref>[http://www.advokatbladet.no/Debatt1/Wiede-Aasland-2007-5/ Myter om justismord]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> ytret at feilaktige incest-saker i stor grad er mytebelagt og at stadige frifinnelser holder liv i denne myten.