Redigerer Julius Evola (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn ===
Giulio Cesare Andrea Evola ble født i Roma av en lavaristokratisk familie av siciliansk bakgrunn. Han var [[baron]]. Lite er kjent om hans tidlige år, ut over at han selv har betraktet den som irrelevant. Evola studerte ingeniørfag i Roma, men fullførte ikke sine studier fordi han «ikke ønsket på noen som helst måte å bli assosiert med bourgeois akademiske anerkjennelser som doktor og ingeniør»<ref name="Furlong 2011">Paul Furlong, ''[https://books.google.com/books?id=fVGkhzpXxLkC The Social and Political Thought of Julius Evola]''. London: Routledge, 2011. {{ISBN|9780203816912}}</ref>{{rp|3}}<ref name="Evola, Cinabro">Julius Evola, Il Camino del Cinabro, 1963</ref> 

I tenårene var Evola opptatt av maleri - og betraktet dette som et av hans naturtalenter - og litteratur, som [[Oscar Wilde]] og [[Gabriele D'Annunzio]]. Han ble introdusert til filosofer som [[Friedrich Nietzsche]] og [[Otto Weininger]]. Andre tidlige filosofiske impulser kom fra [[Carlo Michelstaedter]] og [[Max Stirner]].<ref>Roger Griffin, Matthew Feldman. ''Fascism: Post-war fascisms''. Taylor & Francis, 2004. p. 219</ref>

Evola tjenestegjorde i [[første verdenskrig]] som offiser i [[artilleri]]et på [[Asiago]]platået.

===Kunstner, religiøs og okkultistisk søken ===
Julius Evola forsøkte seg som kunstner efter Første verdenskrig, og beveget seg i miljøer preget av [[futurismen]], deretter [[dadaismen]]. Tidlig i 1920-årene brøt han med maleriet og poesien. Da fascistene kom til makten i 1922, begynte han å bidra regelmessig til deres talerør, ''[[Diffesa della Razza]]'', og utviklet sin egen form for antisemittisme som han kalte ''razzismo dello spirito,'' «åndsrasisme».<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.theatlantic.com/international/archive/2017/02/julius-evola-alt-right/517326/|tittel=The Alt-Right's Intellectual Darling Hated Christianity| besøksdato=2020-03-28| dato=2017-02-21| fornavn=Anna| etternavn=Momigliano| språk=en-US| verk=The Atlantic}}</ref> Han var egentlig [[katolsk]] oppdratt, men avviste senere kristendommen, som han kalte for «semittisk overtro».<ref name=":0" /> Han ble med i en esoterisk gruppe kalt «Ur-gruppen», der de utførte ritualer ment å trekke [[Benito Mussolini|Mussolini]] vekk fra kristendommen og til [[Paganisme|paganismen]].<ref name=":0" /> Han betegnet seg selv som en «super-fascist» som krevet at kvinner underkastet seg fullstendig i samfunnsanliggender.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/berlin-bookstore-shuts-down-after-leftist-boycott/a-39818955|tittel=Berlin bookstore shuts down after leftist boycott {{!}} DW {{!}} 24.07.2017|besøksdato=2020-03-28|utgiver=[[Deutsche Welle]]| språk=en-GB|verk=DW.COM| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210524184949/https://www.dw.com/en/berlin-bookstore-shuts-down-after-leftist-boycott/a-39818955| arkivdato=2021-05-04| url-status=live}}</ref>

===Utvikling i esoterisk og politisk retning===
Julius Evola utviklet seg til en tilhenger av [[esoterikk]] og den tradisjonelle skole innen filosofi. Evolas liv og verk var preget av hans forbindelse til [[fascismen]] og til rolleteorien. Han stod for den tradisjonalistiske linjen innen fascismen, som stod i motsetning til [[modernismen]]. Selv om han ofte anses som en ledende fascistisk tenker, deltok han aldri selv i politikk. Selv meldte han seg aldri inn i det fascistiske partiet og kritiserte til tider Mussolinis regime gjennom en rekke magasiner. 

Før og under [[andre verdenskrig]] hadde Evola kontakter med personer og institusjoner innen de fascistiske og nasjonalsosialistiske bevegelser og stater i Europa, som [[Jerngarden]] og [[Corneliu Codreanu]] og det tyske [[SS]]. Han var imidlertid aldri aktiv innen noen av organisasjonene og ble tidvis direkte motarbeidet av det fascistiske regime i hjemlandet.

I 1945 ble Evola såret i et bombeangrep mot [[Wien]] og var invalidisert for hele resten av sitt liv.<ref>{{Kilde avis|tittel=Julius Evola|url=https://www.nytimes.com/1974/06/14/archives/julius-evola.html|avis=The New York Times|dato=1974-06-14|besøksdato=2020-03-28|issn=0362-4331|språk=en-US}}</ref>

Julius Evola har etterlatt seg 25 bøker, 300 lengre [[essay]]s og over {{formatnum:1000}} avis- og tidsskriftartikler.{{Trenger referanse}}