Redigerer Julie Christie (avsnitt)

== Liv og karriere ==
=== Tidlig liv ===
Christie ble født 14. april 1940<ref>{{Cite book|last=Ewbank|first=Tim|last2=Hildred|first2=Stafford|year=2000|title=Julie Christie: The Biography|publisher=Carlton Publishing Group|isbn=978-0-233-00255-2|page=1–2}}</ref> eller 1941<ref>{{Cite web|url=http://www.britannica.com/EBchecked/topic/709508/Julie-Christie|title=Julie Christie|work=[[Encyclopædia Britannica]]}}</ref><ref>{{Cite web|url=http://www.screenonline.org.uk/people/id/453051|title=Christie, Julie (1941-)|work=[[Screenonline]]|publisher=[[British Film Institute]]}}</ref> i Singlijan Tea Estate i Chabua i den indiske delstaten [[Assam]], den gang en del av [[Det britiske imperiet]]. Hun var det eldre barnet til Rosemary (født Ramsden) og Frank St. John Christie.<ref name="daily">[http://www.dailymail.co.uk/pages/live/femail/article.html?in_article_id=513285&in_page_id=1879 «The secret Indian sister who haunts actress Julie Christie»] 11. februar 2008, ''Daily Mail''</ref> Hennes far drev en teplantasje hvor hun vokste opp. Hennes mor, fra [[Hove]] i sørlige [[England]], var en kunstmaler.<ref name="daily" /> Christie har en yngre bror, Clive, og en elder halvsøster, June, fra farens forhold til en indisk kvinne som arbeidet som teplukker på plantasjen.<ref>[http://www.walesonline.co.uk/whats-on/whats-on-news/2008/02/17/christie-s-secret-world-91466-20485260 «Christie's Secret World»], 17. februar 2008, ''Wales Online''</ref> Christies foreldre ble skilt mens hun ennå var barn.

Hun ble døpt i [[den anglikanske kirke]] og studerte som en kostelev ved den uavhengige skolen Convent of Our Lady i [[St Leonards-on-Sea]] i [[East Sussex]] etter å ha blitt utvist for å ha fortalt en våget [[vits]] som nådde et langt større publikum enn hva som var ment. Etter å ha blitt bedt om også slutt ved Convent of Our Lady begynte hun senere ved Wycombe Court School i [[High Wycombe]] i [[Buckinghamshire]]. På denne tiden hadde hun allerede bodde sammen med en fostermor fra seksårsalderen.<ref name="divine"> Adams, Tim (2007): [http://observer.guardian.co.uk/review/story/0,,2047296,00.html «The divine Miss Julie»]. ''The Guardian'' (London).</ref>

Etter at hennes foreldre ble skilt, tilbrakte Christie tid med sin mor ute på landet i [[Wales]].<ref name="divine" /> Som tenåring ved Wycombe Court School spilte hun rollen som Dauphin i en skoleforestilling av [[George Bernard Shaw]]s ''Saint Joan''. Senere studerte hun ved dramaskolen Central School of Speech and Drama<ref> Sirota, David (2001): [http://archive.salon.com/people/bc/2001/06/12/julie_christie/index.html «Julie Christie»]   {{Wayback|url=http://archive.salon.com/people/bc/2001/06/12/julie_christie/index.html |date=20090422044540 }} i: ''Salon.com''.</ref> før hun fikk sitt store gjennombrudd i [[1961]] i en [[science fiction]]-serie på [[BBC]], ''A for Andromeda''.

=== Tidlig karriere ===
[[Fil:Julie Christie in Doctor Zhivago 3.jpg|thumb|Julie Christie i ''[[Doctor Zhivago]]'']]
Christies første betydelige filmrolle var i ''The Fast Lady'', en romantisk komedie fra [[1962]]. Hun fikk først oppmerksomhet som Liz, venn og kommende elskerinne av tittelfiguren ''[[Billy Liar]]'' (1963), spilt av [[Tom Courtenay]]. Regissøren, [[John Schlesinger]], ga rollen til Christie først etter at en rekke andre skuespillere hadde takket nei.<ref>Barton, Laura (2010): [http://www.guardian.co.uk/stage/2010/sep/01/billy-liar-tom-courtenay-julie-christie «Billy Liar – still in town»]. ''The Guardian'' (London).</ref>

Christie ble internasjonalt kjent i 1965 etter at Schlesinger hadde gitt henne rollen som en amoralsk modell i filmen ''[[Darling (film)|Darling]]''. Hun framstilte Lara Antipova i [[David Lean]]s filmatisering av [[Boris Pasternak]]s roman ''[[Doctor Zhivago]]'' (1965), og som Daisy Battles i ''Young Cassidy'', en biografisk film om den [[Irland|irske]] dramatikeren [[Seán O'Casey]], samregissert av [[Jack Cardiff]] og (ikke kreditert) [[John Ford]]. I 1966 ble hun nominert for filmprisen BAFTA for beste kvinnelige skuespiller i en hovedrolle da hun spilte en dobbeltrolle i [[François Truffaut]]s Fahrenheit 451 og vant en Oscar for beste skuespillerinne og fikk tilsvarende en [[BAFTA]] (Det britiske filmakademiets pris) for sin hovedrolle i ''Darling Later'', hun framstilte [[Thomas Hardy]]s heltinne «Bathsheba Everdene» i Schlesingers ''Far from the Madding Crowd'' (1967) og hovedfiguren «Petulia Danner» i [[Richard Lester]]s ''Petulia'' (1968).

På [[1970-tallet]] opptrådte Christie i en del smalere filmer som i [[Robert Altman]]s postmoderne western ''[[McCabe & Mrs. Miller]]'' (1971), sammen med [[Warren Beatty]], og hvor hennes rolle som en madam i et [[bordell]] skaffet henne en andre nominasjon for [[Oscar]]. Tilsvarende smaler filmer var ''The Go-Between'' (igjen mot [[Alan Bates]], 1971), ''Don't Look Now'' (1973), ''[[Shampoo]]'' (1975), og Altmans klassiske [[Nashville (film)|''Nashville'']] (også i 1975, i en munter ''[[cameo]]'' som seg selv motstående [[Karen Black]] og [[Henry Gibson]]), ''[[Demon Seed]]'' (1977), og ''[[Himmelen kan vente]]'' (1978), igjen mot Beatty. Hun flyttet til [[Hollywood]] i løpet av tiåret hvor hun mellom 1967 og 1974 hadde et profilert, men periodevis avbrutt forhold til Warren Beatty, som beskrev henne som «den vakreste og på samme tid mest nervøse person jeg noensinne har kjent».<ref name="divine" />

I [[1979]] var hun medlem av filmjuryen ved den 29. [[Filmfestivalen i Berlin]].<ref> [http://www.berlinale.de/en/archiv/jahresarchive/1979/04_jury_1979/04_Jury_1979.html «Berlinale 1979: Juries»]. ''Berlinale.de''.</ref>

Som følge av at forholdet til Beatty ble avsluttet flyttet hun tilbake til [[Storbritannia]] hvor hun bodde på en bondegård i [[Wales]]. Christie deltok i færre og færre filmer på [[1980-tallet]]. Han hadde en framtredende birolle i [[Sidney Lumet]]s ''Power'' (1986), men generelt unngikk opptredener i filmer med store budsjetter og foretrakk tilsynelatende mindre pretensiøse og mer kunstnerisk betydelige filmer. Hun var fortellerstemmen i dokumentarfilmen ''The Animals Film'' (1981), regissert av Victor Schonfeld og Myriam Alaux, som var en undersøkelse av menneskers bruk av dyr og profilering av dyrs rettigheter.