Redigerer Julemusikk (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:The Christmas carol.jpg|thumb|Engelsk mor og barn fremfører julesanger akkompagnert av gitar. Illustrasjon fra 1800-tallet.]]
Den [[kristne]] julesangtradisjonen går tilbake til [[kirke]]lige julespill og feiringer av juletiden, som man begynte med i middelalderen. Julesangene og -[[salme]]ne feiret den vidunderlige fødselen av en frelser slik han ble skildret i juleevangeliet. Man finner slike julesanger i hele [[Europa]]; noen av dem har trekk som peker i retning av å være utviklet fra tidligere [[hedensk]]e sanger. Norske julesanger i den middelalderske tradisjonen som fremdeles blir sunget er blant annet «[[Et barn er født i Betlehem]]» og «[[Jeg synger julekvad]]». Samtidig med den kristne sangtradisjonen har man også alltid hatt muntre julesanger uten kristelig innhold, for eksempel sangleker som «[[Reven rasker over isen]]» eller «[[Så går vi rundt om en enebærbusk]]».

Etter [[reformasjonen]] ble feiring av jul med sang og dans uglesett av puritanske retninger. «Bort, Verdens Jule-Glæde» starter en av julesalmene til [[Hans Adolph Brorson]] med. Som en av de store dikterne i pietismen kom han til å stå for en fornyelse av julesangene, med mer inderlige tekster, som «[[Mitt hjerte alltid vanker]]» og «[[Her kommer dine arme små]]». Samtidig gikk julesangene ut av bruk i høyere samfunnslag, men ble ofte holdt i hevd på landsbygden, sammen med mange eldre juleskikker.

På 1800-tallet vokste interessen for julesanger i hele det borgerlige Europa da den opprinnelige [[tysk]]e skikken med å gå syngende rundt et juletre bredde seg. Man tok opp igjen folkesanger (som den opprinnelig tyske «[[Deilig er jorden]]») og skrev en rekke nye julesanger, som «[[Det kimer nå til julefest]]» og «[[Du grønne, glitrende tre]]». Mange av de nyskrevne sangene var salmer som lik de gamle kristne sangene la vekt på hendelsene omtalt i juleevangeliet, men på 1800-tallet begynte man også å lage sanger uten religiøst innhold. Dette nådde Norge utpå 1900-tallet, da blant annet sanger som «[[På låven sitter nissen]]» ble til.

Fra slutten av 1800-tallet og senere ble julesanger spredd ved hjelp av [[massemedia]], fra trykte [[noter]] til spilling i [[radio]] og på [[fjernsyn]], og slik kunne nyskrevne sanger spres raskt over store deler av verden, eller artister gjøre en julesang til «sin» gjennom en minneverdig innspilling. Nyere sanger kan for eksempel gjøres kjente gjennom julesingler, julekalenderserier på fjernsyn eller som del av en julefilm.