Redigerer Juho Kusti Paasikivi (avsnitt)

== Tidlige år ==
Han ble tidlig foreldreløs, og vokste opp hos en tante. Moren døde da han var fire, faren – som var kjøpmann – døde da gutten var 14 år. Han var født ''Johan Gustav Hellstén'', men [[Finnifisering|finnifiserte]] navnet i 1885, ved at han direkte oversatte sitt svenske etternavn til finsk, og tok de tilsvarende finske navnene for fornavnene. Han var en selvstendig, endog egensindig, ung mann som fikk gode karakterer på skolen. Han begynte først å studere kunstfag og russisk språk, men skiftet av brødhensyn til [[jus]], og tok eksamen i 1897. I 1901 ble han [[dr.juris.]], og fikk jobb som amanuensis ved Universitetet. Året etter begynte han som direktør i skattedirektoratet. 

Han meldte seg inn i [[Finska partiet]], skrev i aviser, og engasjerte seg aktivt i det politiske liv og i samfunnsdebatten. Han deltok i arbeidet med riksdagsreformen som medførte at stenderlantdagen ble avløst av en enkammer-[[Finlands riksdag|riksdag]] i 1907, og møtte som riksdagsrepresentant der. Han fikk tidlig lederoppgaver, og var medlem av to «senat»  (''de facto regjeringer'') 1908-09, i det første var han finansminister. Fra 1917 satt han i de nyopprettede konstitusjonskomiteen, blant annet sammen med [[Kaarlo Juho Ståhlberg|Ståhlberg]], som skulle utrede landets fremtidige statsform. Som russisktalende hadde han en viktig rolle i forhandlingene med den midlertidige russiske regjeringen. Paasikivi var i utgangspunktet ingen selvstendighetsforkjemper, men begivenhetene i 1917, med [[oktoberrevolusjonen]], fikk ham til å mene at det finske folket hadde fått sin frihet i gave, og at denne friheten burde sikres. Sammen med [[Pehr Evind Svinhufvud|Svinhufvud]], som var riksforstander i 1918, var han (med sin sentrale rolle i senatets finansdepartement, og derved de facto [[Liste over Finlands statsministre|statsminister]]) førende i fremstøtene for å få en tysk prins, [[Fredrik Karl av Hessen]], som monark. 

Paasikivi hadde sluttet i skattedirektoratet i 1914, og var direktør i ''Kansallis-Osake-Pankki'' fra 1914 til 1934. I denne tiden ledet han banken til å bli landets største forretningsbank. Forhold knyttet til hans lederstil, den generelle økonomiske nedgangen, og belastningen i forbindelse med hans første kones død i 1931, førte til at han sa opp sin stilling i 1934. Som formann i Samlingspartiet 1934-36 valgte han en retning som tok avstand fra fløypartiene både til venstre og høyre.