Redigerer Jotun (avsnitt)

== Betegnelser i norrøn tid og i seinere folkeminne ==
[[Fil:Tor hos Trym - Louis Moe (17005) - cropped.png|thumb|left|«Tor hos [[Trym]]», farge[[litografi]] av [[Louis Moe]] 1898 til skole[[plansje]].{{byline|Dansk Skolemuseum}}]]
[[Fil:Thorkild hos Udgaardsloke.jpg|thumb|«Thorkild hos [[Utgardsloke|Udgaardsloke]]». [[Saxo Grammaticus]] beskriver i ''[[Gesta Danorum]]'' [[Gorm den gamle|kong Gorms]] og Thorkel Adelfars [[seilas]] til jotnenes land hvor de også kommer til Utgards-Loke.{{Byline|type=Tegning|[[Louis Moe]] 1898}}]]
På [[norrønt]] ble jotnene omtalt som ''jǫtunn'' (flertall ''jǫtnar''), ''risi'' eller ''bergrisi'' («rise», flertall «riser» eller «bergriser») og ''þurs'' eller ''rimþurs'' ([[tusse]], flertall ''þursar'', «turser», «rimturser» eller «tusser»). Kvinnelige jotner ble også kalt ''gýgr'' eller [[gyger]] (entall og flertall), mens betegnelsen «jotunkvinne» er mer akademisk. I Sverige og Danmark finner vi termen ''jätte'' og ''jætte''<ref>[https://ordnet.dk/ddo/ordbog?query=j%C3%A6tte «jætte», ''Danske ordbog]</ref> i vanlig bruk. 

I norske folkeminner lever forestillingene om jotner videre under [[dialekt]]iske betegnelsene som «jutul» eller «jøtul», ord som er direkte avledet fra ''jǫtunn''. [[J.R.R. Tolkien|Tolkiens]] ord ''[[ent]]'' er i slekt med det norske «jotun».

Betegnelsen «jotun» har ellers gitt navn til blant annet [[Jotunheimen]], et [[høyfjell]]parti i Sør-Norge som fikk navn av [[Åsmund Olavson Vinje]] i [[1862]] etter tidligere å ha blitt kalt Jotunfjeldene.

Helt inn på 1800-tallet overlevde en tro på at [[Norden]]s første beboere var de [[giganter|gigantene]] som sagaene kaller jotner, en tro tilsynelatende støttet av funn av enorme [[knokkel|knokler]] som i virkeligheten stammet fra [[mammut]]er og andre dyr. Så sent som i [[1740]] ble det påstått at det ikke var mulig å benekte gigantenes eksistens. Disse påstandene forsvant først utpå 1800-tallet. Forestillingen finnes i [[Bibelen]] og [[antikken]], både hos [[Horats]] og [[Plinius den eldre]]. [[Tormod Torfæus]] skilte mellom [[troll]], som han ikke trodde på, men beskrev som «helt og holdent opdiktet, eller onde [[ånd]]ers blendverk», og det han kaller «ekte» giganter. Disse tåler dagslys uten å sprekke. Under et besøk hos ham på [[Karmøy]] fortalte vise[[stattholder]]en Frederik von Gabel<ref>[https://www.geni.com/people/Frederik-Wilhelm-von-Gabel-til-Bavelse-Giesegård/6000000005735680561 von Gabel]</ref> ham om sine opphold som [[diplomat]] i Frankrike, Russland og Tyskland, og overbeviste ham om gigantenes eksistens. Torfæus' frende [[Arngrímur Jónsson|Arngrim den lærde]] fortalte at han i sitt verk ''Crymogæa'' (= [[Island]]) koblet gigantene i de klassiske kildene med norrøne historier om jotner og troll.<ref>[[Bergsveinn Birgisson]]: ''Mannen fra middelalderen'' (s. 247-48), forlaget Vigmostad Bjørke, Bergen 2020, ISBN 978-82-419-1827-8</ref> 

[[Erik Pontoppidan]] trodde også på disse kjempene, og [[Gerhard Schøning]] satte opp [[ligning]]er for å regne ut akkurat når de første kom til Norden. Hele 67 sider i første bind av ''[[Norges Riiges Historie]]'' bruker han til en redegjørelse om dette angivelige [[urfolk]]et.<ref>Bergsveinn Birgisson: ''Mannen fra middelalderen'' (s. 331)</ref>

===Navngitte jotner===
Det er mange navngitte jotner og kjemper, såvel som kvinnelige gygrer, i den norrøne mytologien. Noen av disse er:
* [[Fornjot]] (''Fornjótr''), urjotne som har gitt opphav til de vestnordiske kongeslektene
* [[Geirrød]]
* [[Gyme]]
* [[Hymir]]
* [[Loke]] (''Loki''), opprinnelig jotne som blandet blod med Odin og ble en slags halvgud.
* [[Menglød]] (''Menglöð'').
* [[Mime (mytologi)|Mime]] (''Mímir''), den klokeste av alle jotner, vokter kunnskapens brønn under [[Yggdrasil]].
* [[Mokkurkalve]],  en kunstig jotne av leire.
* [[Natt (gyger)|Natt]], gyger, datter av [[Norve]].
* [[Rungne]] (Hrungne), den sterkeste av jotnene.
* [[Surt]] (''Surtr''), ildjotne som vokter [[Muspelheim]].
* [[Suttung]] (''Suttungr''), jotne som eide inspirasjonens [[mjød]].
* [[Tjatse]] (''Þjazi''), [[Skade]]s far.
* [[Torre]] (''Þorri Snæsson''), jotne og konge over [[Kvenland]].
* [[Trym]] (''Þrym''), Jotnenes konge, «tussekongen» i [[Jotunheim]].
* [[Utgards-Loke]] (''Útgarða-Loki'') eller [[Skryme]] (''Skrymir'').
* [[Vavtrudne]] (''Vafþrúðnir''), den viseste jotnen i [[norrøn mytologi]]. 
* [[Yme]] (''Ymir''), urjotnen som er opphavet til alle rimtussene.
* [[Æge]] (''Ægir''), havguden.