Redigerer Jostedalen (avsnitt)

== Kvartærgeologi ==
[[Fil:P1000290Jostedalsbreen.JPG|thumb|right|250px|Jostedalsbreen]]
For om lag 10&nbsp;200 år siden ble [[Lustrafjorden]] isfri, og breen fortsatte å smelte ned. For om lag 9&nbsp;800 år siden kom det så en kaldere periode igjen og isen rykket fram. Breen kom ned både Fortunsdalen og Mørkrisdalen og møttes i [[Skjolden]]. Tvers over Gaupne har det vært en endemorene fra Røneid til Øvrebø. Da breene i hundreårene etter trakk seg mer tilbake ble det tilbake stein og sand (bunnmorene). Enkelte år og perioder ble det kaldere eller mer nedbør, og breen økte igjen. For om lag 8&nbsp;500 år siden hadde isen trukket  seg tilbake over grensa mellom Gaupne og Jostedalen. Tilbaketrekkingen gikk likevel i "rykk og napp". En finner flere rester etter kortvarige framrykking. Det varte heller ikke lenge før skogen kom etter breen som rykket tilbake. For om lag 8&nbsp;000 år var klimaet blitt tørrere og sommertemperaturene har vært om lag som i dag. Jostedalsbreen var omtrent like stor som i dag. Analyser av jordprøver fra Tunsbergsdalen, viser at Tunsbergsdalsbreen for om lag 8&nbsp;200-8&nbsp;000 år siden var omtrent som i dag.<ref>Mottershead Derek N M, Robert L. Collin og Ian D. White: Two radiocarbon dates from Tunsbergdalen, Norsk Geografisk Tidsskrift, volum 54, 1974.</ref> 

Fra om lag 8&nbsp;000 år siden, – til et tidspunkt som kan ha vært for 5&nbsp;500 til 5&nbsp;000 år siden ble det fuktigere og varmere. Nedbøren i perioden mellom 7&nbsp;300 og 6&nbsp;500 år siden var om lag dobbelt så stor som i dag (Nesje med flere, 2000, side 7). Det er den fuktigste perioden siden siste istid. En gang mellom 8&nbsp;000 og 7&nbsp;000 år siden var oreskogen kommet like til Fåbergstølen (Kvamme, 1982). Det har vært en åpen furuskog med bregner, og med mye bærlyng ved Austerdalsvatnet i en høyde på 1&nbsp;200 m (Kvamme, 1986, side 115). For om lag 6&nbsp;000 år siden vokste det alm ved dagens bjørkeskoggrense i Stryn. Alm trenger en gjennomsnittlig sommertemperatur på om lag 11 grader, mens bjørka kan klare seg med sju grader. Det kan i denne høyden ha vært om lag fire grader varmere enn i dag. Det er så varmt at vi må gå ut fra at Jostedalsbreen hadde smeltet bort i sin helhet. I lavereliggende strøk kan temperaturen ha vært om lag to grader høyere enn i dag (Nesje og Kvamme, 1990). Erik Wishman (1999, side 58) har ved en vurdering i Ryfylkeheiene funnet en temperaturøkning på en grad i lavlandet og to grader i høyfjellet. Det er neppe noen grunn til at temperaturendringene i middel skulle være lavere i Ryfylke enn i Stryn. Disse temperatursanslagene viser derfor en del av usikkerheten i denne type vurderinger. Det kan ha vært 2-4 grader varmere i fjellet og 1-2 grader varmere i lavlandet enn i dag.

Pollenanalyser i øvre del av Jostedalen viser at det for 6&nbsp;300 år siden var en tilbakegang av or. For om lag 5&nbsp;300 år siden gikk skoggrensen ned (Kvamme, 1982). Temperaturen var fortsatt så høy at Jostedalsbreen trolig var smeltet bort. Det er likevel tegn på at den varmeste perioden var over og klimaet igjen begynte å minne om det vi har i dag.

I perioden mellom 4&nbsp;300 og 3&nbsp;200 år siden skjedde det en klimaendring i Jostedals- og Jotunheimområdet. En tilsvarende endring er også funnet i analyser i Frudalen i Sogndal og på Møre (Nesje med flere, 1994). En fikk da et skifte til et klima som ikke var vesentlig forskjellig fra det vi har i dag. Endringen innebar at det ble fuktigere og kalde enn før.

Siden har det vært kortvarige og langvarige variasjoner av isbreene, men uten at variasjonene har vært svært store.