Redigerer Joseph Priestley (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Priestley var sønn av en dukmaker og ble født nær herregården [[Oakwell Hall]].<ref>Wolf-Dieter Müller-Jahncke: ''Priestley, Joseph.'' I: Werner E. Gerabek, Bernhard D. Haage, Gundolf Keil, Wolfgang Wegner (utg.): ''Enzyklopädie Medizingeschichte.'' De Gruyter, Berlin/ New York 2005, ISBN 3-11-015714-4, s. 1183 f.; her: S. 1183 („* 13.3.1733, Fieldhead bei Leeds“).</ref> Hans mor døde allerede i 1739; han ble adoptert av sin tante Sarah Keighley.<ref name="Joseph Priestley">Bennett R. Willeford: ''Das Portrait: Joseph Priestley (1733-1804).'' I: ''Chemie in unserer Zeit.'' 13, 1979, s.&nbsp;111–117.</ref> Priestley ble for det meste undervist i hjemmet. 

Da han var 19 år gammel begynte han ved den non-konformistiske skole i Daventry der han studerte [[teologi]] og [[filologi|gamle språk]].

===Vitenskapsmann===
Den 1. august 1774 oppdaget Priestley [[grunnstoff]]et [[oksygen]].{{tr}} I 1775 ble han den første til å publisere oppdagelsen.{{tr}} Den svenske kjemikeren [[Carl Wilhelm Scheele]] hadde gjort den samme oppdagelsen noen år tidligere, men publiserte ikke dette før 1777. Derfor anses ofte Priestley som den som oppdaget oksygenet først. Til tross for oppdagelsen av oksygenet forstod Priestley aldri forbrenningsprosessen, men var tvert i mot til sin død en av de ivrigste tilhengere av [[flogiston]]teorien. Derimot kom Priestley likevel til så klar kunnskap at han kunne beskrive oksygenets kretsløp innen den organiske verden.<ref name="ReferenceA">{{bokref |redaktör=[[Gunnar Carlquist|Carlquist, Gunnar]] |år=1937 |titel=[[Svensk uppslagsbok]]. Band 21 |utgivningsort=Malmö |utgivare=Svensk Uppslagsbok AB |sid=1240}}</ref>

Priestley ble vurdert til stillingen som [[astronom]] på [[James Cook]]s andre reise, men ble ikke valgt.{{tr}} Han ga besetningen en metode på hvordan lage [[mineralvann]], noe han feilaktig trodde kunne kurere [[skjørbuk]]. Han publiserte metoden i [[pamflett]]en ''Directions for Impregnating Water with Fixed Air'' i 1772. Priestley utnyttet ikke det kommersielle potensialet i mineralvann, men andre som bl.a. [[Johann Jacob Schweppe]] tjente godt på det.{{tr}}

Blant hans naturvitenskapelige skrifter er også ''History and present state of electricity'' (1767) og ''Experiments and observation on different kinds of air'' (6 bind, 1779-1786).<ref name="ReferenceA"/>

===Unitariansk prest og leder, filosof===
Priestley var [[Unitarisme|unitarianer]] og ble på grunn av religiøse uroligheter i [[Birmingham]] i 1794 nødt til å forlate Storbritannia og flykte til USA med sin familie,{{tr}} og han levde der resten av sitt liv. Her ble han en av de første lederne for den amerikanske unitarismen. 

Priestley bekjempet det kirkelige treenighetsdogmet og flere kristologiske dogmer, og anså den øvrige kristenhets utvikling som et frafall fra urkristendommen.{{tr}} Dette beskrev han i ''A history of the corruption of Christianity'' (2 bind, 1782). 

Som filosof gikk han inn for en psykologisk materialisme, som utledet sjelslivet fra nervefunksjonene og betraktet psykologien som en del av fysiologien.{{tr}}

Priestleys selvbiografi, ''Memoirs'', utkom i to bind 1806-1807.<ref>{{bokref |redaktör=[[Gunnar Carlquist|Carlquist, Gunnar]] |år=1937 |titel=[[Svensk uppslagsbok]]. Band 21 |utgivningsort=Malmö |utgivare=Svensk Uppslagsbok AB |sid=1240-1241}}</ref>