Redigerer Josep Borrell Fontelles (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn ===
Josep Borrell Fontelles' foreldre var Joan Borrell (far) og Luisa Fontelles Doll (mor).<ref name=pobladesegur>{{Cite journal|url=https://www.elmundo.es/cronica/2018/09/16/5b9ccdb9e2704e73588b45b4.html|journal=El Mundo|title=El pueblo que quiere borrar a Borrell|first=Leyre|last=Iglesias|date=16. september 2018}}</ref><ref>{{Cite journal|url=http://hemeroteca.abc.es/nav/Navigate.exe/hemeroteca/madrid/abc/1986/09/13/029.html|journal=[[ABC (Spain)|ABC]]|title=Luisa Fontelles Doll|date=13. september 1986|location=Madrid|page=29}}</ref>. Han ble født inn i en bakerfamilie i en landsby i de katalanske Pyreneene, og kombinerte skolegangen med å arbeide i bakeriet. I sin ungdom arbeidet han som bygningsarbeider i Düsseldorf, landbruksarbeider i Danmark, oppvaskarbeider i London og drueplukker i Frankrike.<ref>{{Kilde www|url=http://www.europarl.europa.eu/president/Presidents_old/president_borrell/defaulten_mac.htm|tittel=The President of the European Parliament|besøksdato=2018-12-11|verk=www.europarl.europa.eu|arkiv-dato=2018-10-13|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181013150919/http://www.europarl.europa.eu/president/Presidents_old/president_borrell/defaulten_mac.htm|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.politico.eu/article/parliaments-head-boy/|tittel=Parliament’s head boy|besøksdato=2019-07-18|dato=2004-07-14|fornavn=European|etternavn=Voice|verk=POLITICO}}</ref>

Borrell studerte luftfartsteknikk ved [[Universidad Politécnica de Madrid]] og tok doktorgrad ved [[Universidad Complutense de Madrid]] i økonomi. Han tok ogsta mastergradsstudier ved [[Stanford University]] i [[Palo Alto]] i [[California]] og [[Institut français du pétrole]] i [[Paris]].<ref name=":0">{{Cite web|url=http://www.exteriores.gob.es/Portal/en/Ministerio/Ministro/Paginas/Biografia.aspx|title=Biography|website=www.exteriores.gob.es|access-date=17. juli 2019|archive-date=17. mars 2018|archive-url=https://web.archive.org/web/20180317233548/http://www.exteriores.gob.es/Portal/en/Ministerio/Ministro/Paginas/Biografia.aspx|url-status=dead}}</ref>

I 2019 ble han i tillegg til sitt spanske statsborgerskap dessuten argentinsk borger, og begrunnet det med at han ved dette ville hedre minnet om sin far, som vokste opp i [[Mendoza (Argentina)|Mendoza]] i Argentina.<ref>{{cite journal|url=https://elpais.com/politica/2019/07/17/actualidad/1563361959_638114.html?id_externo_rsoc=TW_CC.html|journal=[[El País]]|title= Borrell adquiere la doble nacionalidad argentina y española|date=17. juli 2019|last1=Alberola|first1=Miquel}}</ref>

===Akademiker===
Fra 1972 til 1982 underviste han i matematikk ved Universidad Politécnica de Madrids fakultet for luftfartsingeniørutdanning.<ref name=":0" /> I 1982 ble han assisterende professor i forretningsmatematikk ved [[Universitetet i Valladolid]].<ref>{{Cite web|url=https://www.boe.es/buscar/doc.php?id=BOE-A-1982-15530|title=BOE.es – Documento BOE-A-1982-15530|website=www.boe.es|access-date=17. juli 2019}}</ref> Fra 1975 til 1982 arbeidet han også for [[Cepsa]] som ingeniør for systemer og informasjon; dette kombinerte han med sin undervisningsvirksomhet og med lokalpolitisk engasjement.<ref name=":2">{{cite news|title=Biografía de José Borrell|date=14. mai 1999|newspaper=[[El Mundo (Spain)|El Mundo]]|url=https://www.elmundo.es/elmundo/1999/mayo/14/nacional/borrellbiografia.html}}</ref><ref>{{Cite journal|url=http://www.tstrevista.com/tstpdf/tst_02/dossier6_02.pdf|page=238|first=Rodolfo|last=Ramos Melero|title=El camino de España hacia la Unión Europea (1975–2001)|journal=TST: Transportes, Servicios y Telecomunicaciones|issn=1578-5777|issue=2|year=2002<!--|pages=227-265-->|accessdate=2023-10-08|archivedate=2019-07-17|archiveurl=https://web.archive.org/web/20190717224003/http://www.tstrevista.com/tstpdf/tst_02/dossier6_02.pdf}}</ref><ref>{{Cite web|url=http://www.nuevaeconomiaforum.org/ponentes/josep-borrell-0|publisher=Nueva Economía Fórum|title=Josep Borrell|access-date=2023-10-08|archive-date=2021-06-27|archive-url=https://web.archive.org/web/20210627191644/http://www.nuevaeconomiaforum.org/ponentes/josep-borrell-0|url-status=yes}}</ref><ref>{{Cite journal|url=https://www.abc.es/espana/abci-josep-borrell-europeista-largo-recorrido-201907021922_noticia.html|journal=ABC|title=Josep Borrell: un europeísta de largo recorrido|date=2. juli 2019}}</ref>

=== Politiker ===
Fra 1979 til 1982 var han som regjeringsmedlem for [[Comunidad de Madrid]] ansvarlig for Madridregionens offentlige finanser.

I 1982 ble han generalsekretær for hushold og offentlige utgifter i det spanske finansdepartementet, og fra 1984 til 1991 var han finansminister i Spania.<ref>{{Kilde www|url=https://geopolitique.eu/en/authors/josep-borrell-fontelles/|tittel=Josep Borrell Fontelles|besøksdato=2024-07-15|språk=en-US|verk=geopolitique.eu/|forlag=Groupe d'études géopolitiques|sitat=In 1982, he became Minister of Economy and Finance until 1984 before being appointed as Secretary of State for Finance (1984–1991). From 1991 until 1996, he was Minister of Public works, Transport, Telecommunications and the Environment. He was a member of the Spanish Parliament until 2003. He then served as Chair of the Committee on Development (2007-2009), President of the European University Institute in Florence (2010-2012), Jean Monnet Chair of European Economic Integration at Complutense University of Madrid (2013-2016), Minister of Foreign Affairs for the European Union and Cooperation with Spain (2018-2019).}}</ref> Spania ble medlem av EU i 1986, og som finansminister hadde Borrell dermed ansvaret for å tilpasse den spanske finanspolitikken til EU-systemet. 

I perioden 1991–1996 var han statsråd i Spania med ansvaret for offentlige arbeider, transport og miljø.
 
Borrell var medlem av [[Europaparlamentet]] i [[Gruppen for Det progressive forbund av sosialdemokrater i Europaparlamentet|den sosialistiske gruppen]]. Han ble valgt til [[Presidenter for Europaparlamentet|president for Europaparlamentet]] den 20. juli 2004, og etterfulgte da [[Pat Cox]]. Det skjedde etter en avtale mellom sosialister og konservative om å dele presidentposten i valgperioden 2004–2009.{{tr}} I den siste halvdel av perioden, fra januar 2007, overtok den tyske konservative politikeren [[Hans-Gert Pöttering]] presidentvervet.

I juni 2018 ble han utenriksminister i regjeringen ledet av statsminister [[Pedro Sánchez]].<ref name=":1">{{Kilde avis|tittel=Josep Borrell será ministro de Exteriores del Gobierno de Sánchez|avis=El País|url=https://politica.elpais.com/politica/2018/06/04/actualidad/1528126438_458260.html|besøksdato=2018-06-06|etternavn=Díez|fornavn=Anabel|dato=2018-06-05|side=|språk=es|sitat=}}</ref>

I det katalanske spørsmål har han i likhet med PSOE og de fleste innen PSC tatt tydelig standpunkt mot den katalanske selvstendighetsbevegelsen.<ref>{{Webbref|url=https://www.elnacional.cat/ca/politica/borrell-ministre-exteriors_275031_102.html|titel=Josep Borrell, nou ministre d'Exteriors|hämtdatum=2018-06-21|författare=Macià, Maria|datum=2018-06-04|verk=ElNacional.cat}}</ref>

I juni 2019 nominerte [[Det europeiske råd]] ham til vervet [[Unionens høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk|Den europeiske unionens høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk]], og han ble senere formelt valgt til denne posten. Den formelle utnevnelse i vervet krever godkjennelse av den valgte [[Europakommisjonens president|presidenten]] for [[Europakommisjonen]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.consilium.europa.eu/en/press/press-releases/2019/07/02/european-council-appoints-new-eu-leaders/|tittel=European Council appoints new EU leaders - Consilium|besøksdato=2019-07-18|verk=www.consilium.europa.eu}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.consilium.europa.eu/en/press/press-releases/2019/11/25/council-adopts-new-list-of-commissioner-candidates/|tittel=Council adopts new list of Commissioner candidates|besøksdato=2019-11-27|språk=en|verk=www.consilium.europa.eu}}</ref>

I februar 2021 sendte 81 medlemmer av Europaparlamentet – for det meste østeuropeiske representanter – en skriftlig begjæring til kommisjonspresident [[Ursula von der Leyen]] om at Borrell måtte gå av som EUs utenrikspolitiske sjef. Dette skjedde etter at han på eget initiativ hadde besøkt Russland, og møtt pressen sammen med den russiske utenriksministeren [[Sergej Lavrov]] i [[Moskva]] samtidig som det russiske regimet utviste tre EU-diplomater fra Russland. I den samme pressekonferansen karakteriserte Lavrov EU som «upålitelig», uten at Borrell tok til motmæle. Borrells Russlandsreise skjedde samtidig som EUs offisielle linje var å protestere mot Russlands behandling av opposisjonslederen [[Aleksej Navalnyj]]; det var fire år siden forrige gang noen høytstående EU-representant besøkte Russland. Flere av EUs medlemsland hadde protestert da Borrells reiseplaner ble kjent, og både disse landene og utenforstående kommentatorer mente at Russlandsreisen forårsaket betydelig skade på EUs omdømme og embetets verdighet.<ref>{{Kilde avis|tittel=»Erniedrigende« Moskau-Reise: EU-Parlamentarier drängen Außenbeauftragten Borrell zum Rücktritt|url=https://www.spiegel.de/ausland/josep-borrell-eu-parlamentarier-fordern-ruecktritt-von-aussenbeauftragtem-a-cce52b86-e7e2-49c8-b83b-d6fdde1a1c4d|avis=Der Spiegel|dato=2021-02-09|besøksdato=2024-07-15|issn=2195-1349|språk=de}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Nach Moskau-Besuch von Borrell: EU-Chefdiplomat unter Druck|url=https://taz.de/!5746722/|avis=Die Tageszeitung: taz|dato=2021-02-09|besøksdato=2024-07-15|issn=0931-9085|språk=de|fornavn=Eric|etternavn=Bonse}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.handelsblatt.com/politik/international/eu-aussenbeauftragte-peinlichkeiten-in-serie-kritiker-empfehlen-josep-borrell-weniger-laut-zu-denken/28755552.html|tittel=Peinlichkeiten in Serie – Kritiker empfehlen Josep Borrell „weniger laut" zu denken|besøksdato=2024-07-15|dato=2022-10-19|verk=www.handelsblatt.com}}</ref>

Etter [[Russlands invasjon av Ukraina 2022|Det russiske angrepet på Ukraina]] reiste Borrell med tog til [[Kiev]] med EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen, Slovakias statsminister [[Eduard Heger]] og andre EU-parlamentarikere i begynnelsen av april 2022 for samtaler med Ukrainas president [[Volodymyr Zelenskyj]].<ref>[https://www.tagesschau.de/ausland/kiew-reise-von-der-leyen-101.html ''Von der Leyen in Kiew - Deutliches Zeichen der Unterstützung.''] I: ''[[Tagesschau.de]]'', 8. april 2022, lest 12. april 2022.</ref> Han var den første europeiske politiker som da snakket om at denne krigen måtte «avgjøres på slagmarken».<ref>''[https://www.eu-info.de/dpa-europaticker/315886.html Borrell: Kriege werden auf dem Schlachtfeld entschieden.]'' I: ''EU-Info Deutschland'', 11. april 2022, lest 25. juni 2022.</ref><ref>Eric Bonse: ''[https://blogs.taz.de/lostineurope/2022/04/16/sieg-auf-dem-schlachtfeld/ Sieg auf dem Schlachtfeld?] {{Wayback|url=https://blogs.taz.de/lostineurope/2022/04/16/sieg-auf-dem-schlachtfeld/ |date=20220628114422 }}'' I: ''Die Tageszeitung'', 16. spril 2022, lest 25. juni 2022.</ref> I debatten i august 2022 om EU-innreisebegrensninger for russiske borgere utløst av krav fra Zelenskyj og [[Estland]]s statsminister [[Kaja Kallas]], uttalte Borrell seg mot et fullstendig forbud mot russeres innreise i EU og kalte denne ideen «ikke et godt forslag». Han advarte mot å kutte kontakten med den russiske sivilbefolkningen på grunn av krigen.<ref>Lea-Katharina Krause: ''[https://www.zeit.de/politik/ausland/ukraine-krieg-russland-newsblog-live#event_id=ekej6jfR7jRM3wfNY4ip EU-Außenbeauftragter Borrell gegen Einreiseverbot für russische Staatsbürger.]'' I: ''[[Die Zeit]]'', 28. august 2022.</ref>