Redigerer Joséphine Baker (avsnitt)

== Liv og virke ==
[[Fil:Baker_Banana_2.jpg|miniatyr|Josephine Baker i sitt berømte bananskjørt i 1920-årene. Det ble først tatt i bruk i debutrevyen ''La Folie du Jour'' på revyteateret [[Folies Bergère]] i Paris 1926.]]

Joséphine Baker var etterkommer av nordamerikanske urinnvånere og av slaver som opprinnelig kom fra [[Afrika]]. Hun var uekte barn av vaskekonen Carrie McDonald og den jødiske trommeslageren Eddie Carson, og vokste opp i meget fattige kår.

I 1921 ble hun tatt opp i en [[vaudeville]]-trupp i [[St. Louis]]; da var hun bare femten år gammel og var allerede gift for andre gang (med Willie Baker; de skilte seg i 1925). Dette brakte henne til [[Broadway (teaterdistrikt)|Broadway]] og [[Plantation Club]], der hun umiddelbart ble med i [[musikal]]er som ''Shuffle Along'' (1921) and ''The Chocolate Dandies'' (1924). Hun ble en nær venn av [[Eubie Blake]] og flere av datidens mest kjente jazzvokalister. På denne tiden fikk hun tilnavnene «Black Venus», «Black Pearl» og «Creole Goddess».

I 1925 dro hun til [[Paris]] og fikk jobb i oppsetningen ''Revue Negre'' ved [[Théâtre des Champs-Élysées]]. Hennes erotiske dansenummer ble en stor suksess; det vakte også oppsikt at hun var nesten naken på scenen. Forestillingen ble sendt på europaturné, men etter en tid brøt Baker kontrakten og dro tilbake til Frankrike for å starte i et nytt engasjement ved [[Folies Bergère]] i 1926.

I 1928 var hun på nytt på europaturné, og da besøkte hun også [[København]] og [[Oslo]], med sitt bananskjørt og fremføring av sangen ''J'ai deux amours – mon pays et Paris''.

Senere ble hun stjerne i filmene ''[[Den sorte Venus]]'' (1934), ''Princesse Tamtam'' (1935), ''Moulin Rouge'' (1941), ''Falsk alarm'' (1940), ''An jedem finger zehn...'' (1954) og ''Carosello del varietà'' (1955). Hun hadde også et kortvarig engasjement i [[New York]], i oppsetningen av ''Ziegfeld's Follies'' (1936).

[[Fil:Josephine Baker ankommer Fornebu.tif|miniatyr|Joséphine Baker og et av adoptivbarna, Jary på fem år, ankommer [[Oslo lufthavn, Fornebu|Fornebu flyplass]] 23. august 1958.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Mamma til ti!|publikasjon=Nå|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019012581321_001|dato=1958-08-30|hefte=Nr. 36, 1958|sider=12}}</ref>]]
Etter andre verdenskrig adopterte hun i årenes løp tolv barn med ulik nasjonal og etnisk bakgrunn, som hun gjorde et poeng av å oppdra i ulike religioner for å bevise at barn kan komme godt overens selv om de i det ytre er svært forskjellige.

I USA var hun aktiv i kampen for [[borgerrettighetsbevegelsen]] sammen med [[Martin Luther King jr.]], og deltok blant annet i [[Martin Luther King jr.#Marsjen til Washington|marsjen mot Washington]] i 1963. Hun opptrådte med en varietéforestilling i Oslo i 1957, og så sent som i 1972 var hun i [[NRK]] for å støtte fjernsynshusets store innsamlingsaksjon. Et [[hjerteinfarkt]] i 1964 avkortet hennes karriere, og kort tid etter et comeback i [[Carnegie Hall]] i 1975 døde hun av [[Hemorrhagisk hjerneslag|hjerneslag]]. Etter at hun var død ble hun hedret i den franske hovedstaden ved at en plass på [[Montparnasse]] fikk navnet «Place Josephine Baker».